Jean Eric Rehn

svensk designer, arkitekt og gravør

Jean Eric Rehn (født 18. mai 1717 i Stockholm, død 19. mai 1793) var en svensk arkitekt og gravør. Han var sønn av lappfogden Eric Bjur og Rebecca Rehn (ca 1689-1748).

Jean Eric Rehn
Født18. mai 1717[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Storkyrkoförsamlingen[1]
Død19. mars 1793[5][1]Rediger på Wikidata (75 år)
Jakob och Johannes församling[1][5]
BeskjeftigelseArkitekt, tegner, grafiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige[6]
UtmerkelserRidder av Vasaordenen

Utdannelse rediger

Jean Eric Rehn gikk i unge år inn i fortifikasjonsverket, hvor han var tegner med løytnants grad. 23 år gammel reiste han i 1740 med offentlig støtte til Paris for å studere etsing. Der ble han elev hos Jacques-Philippe Le Bas, og utførte jaktscener i hans verksted.

Hårleman tok på statens vegne kontakt med ham våren 1745. Rehn skulle komme hjem for å mot årlig lønn lage mønstertegninger for silke-, ull- og linfabrikkene til Manufakturkontoret og de verk som var underlagt det. Han startet med å sette seg inn i de nyeste franske metodene, som han anså passende for de svenske manufakturene.

Rehn som kunstindustriell formgiver rediger

 
Rehns illustrasjon av Stockholms slott 1770.
 
Drottningholms slottsbibliotek, innredning 1767.
 
Tegninger til lyktegrupper i Stockholms slotts trappehus, 1750-tallet

Etter sin hjemkomst samme år drev Rehn en mangesidig virksomhet. I tillegg til sitt arbeid for fabrikkene lagde han tegninger til kunstindustrielle gjenstander, til juvelere, kunstsnekkere og til Rörstrands Porslinfabrikk. Han utførte kartonger til tapetveving, som ble brukt av de franske veverne ansatt ved slottet, han lagde gravyrer og tegninger til medaljer, og var lærer i tegning for kronprins Gustav III og hans brødre. Han var senere også lærer for Gustav IV Adolf som kronprins, samt ved akademiet, hvor han også opprettet en gravørskole. I Överintendentsämbetet ble han tegner og kopist 1753.

Rehn ved hoffet rediger

På dronning Lovisa Ulrikas bekostning reiste han i 1755 sammen med maleren Johan Pasch til Frankrike og Italia. Reisen tok seksten måneder; et halvår ble tilbrakt i Roma. Da han kom hjem, ble Rehn hoffintendent og professor ved akademiet i 1757.

Han arbeidet mye på oppdrag fra hoffet, spesielt i forbindelse med innredningsarbeidene ved Lovisa Ulrikas påbygging på Drottningholm slott (biblioteket, naturaraliekabinettet) og senere med de endringene på Gripsholms slott, som Gustav III gjennomførte i 1779 (den hvite salen, dronningens soveværelse) samt på Stockholms slott. Rehn nydekorerte Bollhusteaterets salong i 1772 og lagde dessuten tegninger til møbler med Georg Haupt.

I sin første aktive periode sluttet han seg til den franske rokokkostilen slik den var formidlet gjennom Carl Hårleman. Rehn fikk tidlig sterke inntrykk av den gryende Ludvig XVI-stilen, som han utviklet i selvstendig retning, og dermed ble han den gustavianska stilens egentlige skaper. Han var også ridder av Vasaordenen og en av grunnleggerne av forgjengeren til dagens Konstfack.

Rehn som arkitekt og karikaturist rediger

Som arkitekt var hans virksomhet av mindre betydning: han leverte tegninger til Store Väsby slott, Gimo herrgård, Forsmarks herrgård med omgivelser og Österby slott i Uppland og Ljungs slott i Östergötland og Tullesbo Slott i Skåne, til Sutherska huset ved Adolf Fredriks plass (et eksempel på tidlig gustaviansk stil som nå er revet) og til Johannes kirke, en kuppelkirke med klassisk tempelfront. Grunnstenen til denne kirken ble lagt i 1783, men arbeidene ble snart avbrutt og ble ikke gjenopptatt. I 1778 reiste Rehn nok en gang utenlands for å anskaffe garnsorter til savonneriveving for slottet.

Han var kunstakademiets visepreses i 1773-1789. I 1789 sluttet han som hoffintendent. Som gravør var han virksom helt til slutten av 1780-tallet. Han graverte antikke bygninger fra Roma 1787-1789.

Rehn var, som Johan Tobias Sergel, en kjent karikaturtegner i Sverige. Sergel utførte hans minnesmerke med portrettmedaljong i Klara-kirken. Rehn er representert ved blant annet Nasjonalmuséet i Stockholm[7] og Göteborgs konstmuseum[8].

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Johan (Jean) Eric Rehn», Svensk biografisk leksikon-ID 7577[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Jean Eric Rehn», RKD kunstner-ID 66029[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Jean or Johan Eric Rehn, Benezit-ID B00150176, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 11. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b church death record, «Jakob och Johannes kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker för Jakob, SE/SSA/0008/F I a/3 (1785-1808), bildid: C0054721_00057», side(r) 48, besøkt 9. mai 2018, «34,?oj Eric Rehn och? Ridd ?? Wasa ord...,19,24,75 år?»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nationalmuseum
  8. ^ Gøteborgs kunstmuseum

Kilder rediger

  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Rehn, Jean Eric i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.