Jean Calas (født 19. mars 1698 i Lacabarède i departementet Tarn, død 10. mars 1762 i Toulouse) var en handelsmann i Toulouse i Frankrike.

Jean Calas
Født19. mars 1698[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lacabarède
Død10. mars 1762[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Toulouse[5]
BeskjeftigelseHandelsmann Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike

Den ulykkelige Calas-familien. Gravering av Jean-Baptiste Delafosse (i henhold til Carmontelle, 1765). Opprinnelig tekst: «Moren, to døtre, Jeanne Viguiere, deres gode tjener, sønnen og hans venn, den unge Lavaysse».

Calas ble kjent etter sin død for å ha blitt offer for en fordomsfull rettssak hvor han ble dømt og drept for å være protestant. I Frankrike er han et symbol på kristen religiøs intoleranse, sammen med Jean-François de la Barre og Pierre-Paul Sirven. Saken ble gjort kjent ved at den verdensberømte forfatteren Voltaire protesterte mot dommen.

Calas var, som også hans hustru, protestant. Frankrike var på den tid hovedsakelig et katolsk land og katolisisme var statsreligion. Mens den harde undertrykkelsen av protestantisme som var blitt igangsatt av kong Ludvig XIV i stor grad hadde gått over, ble protestanter etter hvert i beste fall tolerert. En av Calas’ sønner, Louis, hadde konvertert til katolisismen i 1756, men den 13. oktober-14. oktober 1761 ble Marc-Antoine, en annen av Calas’ sønner, funnet død på gulvet i familiens hjem. Ondsinnete rykter ville ha det til at Jean Calas hadde drept sin egen sønn fordi også han hadde konvertert til katolisismen. Familien ble arrestert, og hevdet først at Marc-Antoine hadde blitt drept av en morder. Etter press erklærte de deretter at de hadde funnet Marc-Antoine død ved at han hadde hengt seg selv, men at de hadde arrangert det slik at sønnens selvmord ble seende ut som mord. Beveggrunnen for en slik handlemåte var at selvmord den gang var betraktet som en skjendig forbrytelse i seg selv, og døde kropper av selvmordere ble besudlet og gitt en forsmedelig begravelse,

«Den grusomme død til Calas, som ble brukket på hjulet i Toulouse, 9. mars 1762.»
Maison Calas

Det ble aldri undersøkt om Marc-Antoine faktisk hadde konvertert eller ikke. Han ble erklært som martyr og gravlagt i henhold til katolske ritualer. Hans kiste ble eskortert av 40 prester i midten av en stor forsamling.

Den 9. mars 1762 ble Jean Calas funnet skyldig av en domstol i Toulouse av typen parlement, uten at han var gitt en forsvarer. Den ulykkelige Calas ble dømt til døden ved offentlig radbrekking med et torturhjul, den tradisjonelle straffen for kjettere. Han ble utspurt mens han ble torturert i lengre tid på hjulet, men holdt standhaftig fast på at han var uskyldig, deretter kvalt og begravd to timer senere. Pierre Calas, en annen sønn av den drepte, ble dømt til landflyktighet, de to døtrene ble sendt til et kloster, og familiens midler ble konfiskert.

Pierre Calas dro til Genève hvor han fikk møte Voltaire. Forfatteren fikk sammen med en gruppe venner satt i gang en kampanje mot dommen. I denne sammenhengen utga Voltaire i 1763 Traité sur la tolérance (Avhandling om toleransen). Han klarte også å tvinge domstolen i Toulouse til å utlevere saksdokumentene, og sendte selv ut dokumenterte flygeblader om familien. Familien fikk en samtale med Ludvig XV i Versailles. Politisjef David de Beaudrigue, som i stor grad hadde bidratt til å føre falske anklager mot Calas, ble avsatt. Først i 1765 greide Voltaire å få saken gjennomgått på nytt ved et råd av 80 dommere og kongens råd, hvor Calas og hans familie ble endelig tatt til nåde, og den tidligere dommen omgjort. Kongen begunstiget familien med en pensjon på 36 000 livres (pund).

Voltaire var den første franske forfatter som engasjerte seg offentlig i en rettsdom. Allerede i 1762 kjempet Voltaire for en annen protestantisk familie, Sirven, som ble beskyldt for å ha druknet sin datter som hadde vært i et katolsk kloster. Også denne familien var uskyldig.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Calas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 92806[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger