Jean-Baptiste Tavernier

Jean-Baptiste Tavernier (født 1605 i Paris, død juli 1689 i Moskva) var en fransk oppdagelsesreisende og foregangsmann innen handelen med Ostindia.

Jean-Baptiste Tavernier
Født1605[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris
Død1689[5][1][2][3]Rediger på Wikidata
Moskva
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, handelsmann, skribent, selger Rediger på Wikidata
FarGabriel Tavernier (II)[6]
SøskenMelchior Tavernier (II)[6]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtMoskva (kildekvalitet: formodentlig)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Tavernier kom fra en hugenottfamilie. Han reiste allerede i unge år.

Ved 16 års alder hadde han besøkt England, Nederlandene og Tyskland. Han møtte oberst Hans Brenner i Nürnberg og tilbrakte fire og et halvt år hos dennes onkel på farssiden, visekongen av Ungarn (1624-1629). Andre bekjentskaper Tavernier gjorde var ett i 1629 med hertugen av Rethel og dennes far, hertugen av Nevers, fyrste av Mantova. Hans derigjennom vunne hoffvaner og økede språkkunnskaper kom til å bli Tavernier til stor nytte under de kommende årene.[trenger referanse] Under disse årene kom han også til å vinne noen smule erfaringer fra slagfeltet.[trenger referanse]

Første Asia-reise rediger

Ved riksdagen i Regensburg i 1630 lærte han å kjenne to franske prester, M. de Chapes og M. de Saint-Liebau, som hadde fått i oppdrag å reise til Levanten. Tavernier slo følge med prestene og nådde Konstantinopel tidlig i 1631, ble der i 11 måneder, og fortsatte deretter til Tokat, Erzerum og Jerevan og Persia. Under denne første reisen nådde Tavernier så langt som til Isfahan. Han vendte tilbake via Bagdad, Aleppo, Alexandretta, Malta og Italia. Til Paris kom han i 1633.

Andre Asia-reise rediger

I september 1638 la Tavernier ut på nok en reise til Asia. Årene 1638-1643 reiste han via Aleppo og Palmyra til Persia, senere til India, og så langt som til Agra og Golconda. Han besøkte her stormogulens hoff og de indiske diamantgruvene.

Senere Asia-reiser rediger

Denne andre reisen ble fulgt av ytterligere fire. Under den tredje (1643-1649) kom Tavernier frem til Java og vendte tilbake via Kapp det gode håp. De siste tre reisene (1651-1655, 1657-1662, 1664-1668) til Asia strakk seg ikke bortenfor India. Detaljene omkring disse reiser er uklare, men så mye er klart at Tavernier vant store kunnskaper om handelsrutene over land og fikk seg et vidtfavnende kontaktnett med handelsmenn og fyrster i Orienten.[trenger referanse]

Handel og senere år rediger

 
Taverniers tegning Koh-i-Noor, en av de mange diamantene han hadde med seg fra India.

Taverniers rykte, såvel som hans personlige formue, var anselig.[trenger referanse]

År 1668 eller 1669 solgte han Hope-diamanten til den franske kong Ludvig XIV. Diamanten hadde Tavernier funnet under en av sine mange reiser til India; en legende vil si at han brøt den løs fra en tempelstatue av guden Vishnu.[trenger referanse] Tavernier hadde foretatt de fleste av sine reiser i tjeneste for Ludvig XIV, og han gav ham et adelsbrev 16. februar 1669.[trenger referanse] To år etter kjøpte Tavernier det len som hørte til baronskapet av Aubonne, nær Genève.

Verker rediger

  • Les six voyages de Jean Baptiste Tavernier, écuyer baron d'Aubonne, qu'il a fait en Turquie, en Perse, et aux Indes, pendant l'espace de quarante ans, & par toutes les routes que l'on peut tenir: accompagnez d'observations particulieres sur la qualité, la religion, le gouvernement, les coutumes & le commerce de chaque païs; avec les figures, le poids, & la valeur de monnoyes qui y ont court, Gervais Clouzier, Paris, 1676 (Digitalisat fra engelsk utgavee „Travels in India“: Teil I Arkivert 1. januar 2008 hos Wayback Machine., Teil II Arkivert 20. august 2014 hos Wayback Machine.)
  • Recueil de plusieurs relations et traitez singuliers et curieux de J.B. Tavernier, chevalier, baron d’Aubonne. Qui n’ont point esté mis dans ses six premiers voyages. Divisé en cinq parties. Avec la relation de l’intérieur du serrail du Grand Seigneur suivant la copie imprimée à Paris, Genève, Club des libraires de France, Le cercle du bibliophile, 1970
  • Les six voyages de J.-B. Tavernier en Perse et aux Indes, Gérard Monfort, Paris, 2004
  • Les Voyages en Orient du Baron d'Aubonne, Editions Favre, 2005

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Trove, Trove person-ID 1079632, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 19842, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Tavernier, Jean-Baptiste, baron d'Aubonne, Angelicum ID 193713, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117248339, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Dictionnaire des éditeurs d'estampes à Paris sous l'Ancien régime, side(r) 288[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Gotthilf Heinrich von Schubert: Johann Baptist Tavernier, Freiherr von Aubonne. I: Biographieen und Erzählungen. Bd. 1. Heydek, Erlangen 1847, S. 66–233 (Digitalisat)
  • H. Ritter von Srbik: Zur Lebensgeschichte des Forschungsreisenden Jean-Baptiste Tavernier, i: Historische Zeitschrift, 167. Jg. 1943, S. 29

Eksterne lenker rediger