Jaromir av Böhmen

Jaromir (død 4. desember 1035 ved Lysa i det som i dag er Tsjekkia) var hertug av Böhmen 1003, 1004–1012 og 1033–1034. Det var meget maktkamp om tronen, og for Jaromir endte det med at han ble tatt til fange, blendet og snikmyrdet.

Jaromir av Böhmen
Byste av Jaromir i Jaromer
Født		10. århundre
Død		4. nov. 1035 Stará Lysá
Embete		Hertug av Böhmen (1003–1003) hertug av Böhmen (1004–1012) hertug av Böhmen (1034–1035)
Far		Boleslav II
Mor		Emma of Mělník
Søsken		Boleslav III Oldrich av Böhmen Václav Přemyslovec
Gravlagt		St. George's Basilica
Jaromir av Böhmen på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Jaromir var neste eldste sønn av Boleslav II. Moren kan ha vært den ene eller andre av farens to hustruer: Enten Adiva eller Emma av Mělník.

Frem og tilbake om hertugtronen

Under storebroren Boleslav III måtte Jaromir flykte med sin mor og lillebroren Oldřich til Regensburg.

Hertug i 1003: I 1003 gjorde Jaroslav opprør mot Boleslav III. Boleslav var imidlertid ikke istand til å sikre tronen, og Böhmen ble okkupert av Bolesław I av Polen. Jaromir og hans bror Oldrich fikk militær støtte fra den tyske kongen Henrik II, mot løfte om å gjøre Böhmen til tysk vassalstat. Han forble Henik trofast i de påfølgende år; han deltok i felttogene mot milzenerne i 1004 såvel som mot polakkene i 1005 og 1010.

Hertug 1004-1012: I 1004 erobret Jaromir Praha fra polakkene med tysk hjelp, og ble innsatt som hertug. Polakkene beholdt imidlertid kontrollen over Mähren, Schlesien og Lausitz.

I 1012 ble Jaromir styrtet av sin bror Oldrich og kastrert. Han flyktet da i landflyktighet, til ingen mindre enn Bolesław i Polen. Senere i 1012 avslo keiser Henrik II personlig Jaromir bønn om å bli gjeninnsatt.

Hertug 1033-1034: I 1033 vendte Jaromir overraskende tilbake med en hær og tok tilbake tronen. Dette skjedde med støtte fra keiser Konrad II av Det tysk-romerske rike. Men allerede året etter ble imidlertid Oldřich gjeninnsatt av sin sønn Bretislav.

Jaromir ble holdt fanget i Lysa til han ble drept i 1035, et år etter Oldřich. Snikmorderen var fra Vršovci-klanen.

Litteratur

• Zdeněk Fiala: Přemyslovské Čechy. Český stát a společnost v letech 995–1310, Praha 1965
• Francis Dvornik: Les Slaves histoire, civilisation de l'Antiquité aux débuts de l'Époque contemporaine, Éditions du Seuil Paris (1970).
• Jörg K.Hoensch: Histoire de la Bohême Editions Payot, Paris 1995, ISBN 2228889229.
• Pavel Bělina, Petr Čornej et Jiří Pokorný: Histoire des Pays tchèques. Points Histoire n°U 191 Éditions du Seuil Paris. 1995. ISBN 2020208105