Janka Djagileva

russisk sanger og poet

Janka Djagileva (født Jana Stanislavovna Djagileva, russisk: Яна Станиславовна Дягилева, født den 4. september 1966, død 9. mai 1991) var en russisk poet og musiker kjent for sitt engasjement i undergrunnsrock-scenen i Sibir og Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet og starten på 1990-tallet. Djagileva samarbeida flere ganger tett med Jegor Letov fra Grazjdanskaja Oborona og spilte sammen i bandprosjektet Velikie Oktjabri.

Janka Djagileva
Jana Stanislavovna Djagileva
Født4. sep. 1966Rediger på Wikidata
Novosibirsk
DødSovjetunionens flagg 9. mai 1991, utenfor Novosibirsk, Sovjetunionen
Inja (Novosibirsk oblast, Sovjetunionen)
BeskjeftigelseLyriker, sanger, sanger og låtskriver, skribent, gitarist, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetSovjetunionen
GravlagtZaeltsovskoye cemetery
Musikalsk karriere
SjangerPost-punk, bard
InstrumentVokal, gitar
Aktive år1987–1991
Tidligere band
Velikie Oktjabri, Grazjdanskaja Oborona
Notable instrument(er)
Vokal, gitar

Hennes musikk henta inspirasjon fra den russiske folk-tradisjonen, men også fra punk. Tekstene hennes har blitt beskrevet som depressive og inneholder klare dystopiske skildringer, men også hverdagslige sanger om den russiske folkesjela. Støyelementer var en viktig del av hennes elektriske album, som inneholdt vegger med fuzzgitarer og støycollager.

Djagileva ble funnet død i av en fisker i elva Inja den 17. mai 1991, etter å ha vært savnet i åtte dager. Fra offisielt hold ble dødsfallet omtalt som en ulykke, selv om det antas at hun tok sitt eget liv som følge av lang tids depresjon.[1]

Biografi rediger

Oppvekst rediger

Jana Stanislavovna Djagileva ble født den 4. september 1966 i Novosibrisk, i det daværende Sovjetunionen, til Stanislav Ivanovitsj og Galina Djemetevnij Djagileva. Begge foreldrene jobbet i industrien, faren på et varmekraftverk og mens moren med industriventilasjon. Hun var av hovedsakelig russisk herkomst, men hadde også enåttendels ukrainsk og tsjekkisk blod. Familien bodde under enkle kår i et tradisjonelt sibirsk trehus i Jandrintsevskaja 61, i sentrum av Novosibirsk. Djagileva begynte på skole nr. 42, i det som i dag er Gymnasium nr. 1 i Novosibirsk. Hunm ble omtalt som stille Foreldrene fikk henne til å ta pianotimer, men læreren tok selv kontakt med foreldrene, da hun ikke viste noen interesse for å øve. Hun lærte seg seinere å spille gitar i en gitarsirkel på ungdomsklubben Zjirkombinata. Dikning hadde en viktig plass i livet hennes fra ung alder, og hun skreiv mye som ung. Hennes litterære favoritter var blant annet Marina Tsvetajeva, Anna Akhmatova, Nikolaj Gumiljov og Andrej Platonov. I 1980 ble moren rammet av kreft. Hun uteksaminerte fra videregående i 1983.

I 1984 begynte Djagileva å studere geoteknikk ved instituttet for vannengineering i Novosibirsk (i dag det statlige akademiet for vanntransport i Novosibirsk). Foreldrene hadde i utgangspunktet håpet at hun ville begynne å studere ved kulturinstituttet i Kemerovo, men morens kreftsykdom gjorde dette vanskelig. Hun avbrøt geoteknikk-studiene allerede det påfølgende året.

Musikalsk karriere rediger

I desember 1985 reiste hun til Leningrad, hvor hun møtte den russiske poeten og musikeren, Aleksander Basjlatsjiov. Dette møtet gjorde et stort inntrykk og var starten på et svært nært vennskap mellom de to. Selv om dette forholdet var ikke-romantisk, så Fra denne Leningrad-perioden finner man de tidligste bevarte diktene hennes.

Djagilevas mor døde den 8. oktober 1986, etter å ha kjempet mot kreften i seks år. Bare noen måneder seinere, i februar, tok musikervennen Alekander Bashlatsjiov sitt eget liv i Leningrad. De to hadde opparbeida et svært tett forhold, og Bashlatsjiov overleverte noen av sine siste dikt til Janka like før sin død. Disse hendelsene gikk dypt inne på henne, og I april 1987 møtte hun for første gang Jegor Letov fra punkbandet Grazjdanskaja Oborona. De to innledet et romantisk forhold og de to levde på flukt i Sovjetunionen, etter at det sovjetiske politiet hadde prøvd å arrestert Letov på et sjukehus. Letov var dermed ettersøkt av myndighetene og KGB, noe han skulle være helt fram til 1987. De to haiket rundt og overlevde på å stjele fra matbazarer,

Djagileva gjorde sin første innspilling i 1987, en innspilling som er kjent under navnet Ne polozjeno. Med musikalsk bistand fra Jegor Letov, som bidro med støttevokal, elektrisk gitar og perkusjon. I den påfølgende perioden spilte Janka mange leilighetskonserter, eller på såkalte kvartirniks. Den sovjetiske sensuren så tidvis strengt på opposisjonelle musikkformer og leilighetskonserter var en måte å unngå restriksjonene mot å spille offentlig. Sommeren 1988 dro Djagileva til den vest-sibirske byen Tjumen for å delta på en musikkfestival. feDjagilevas første offentlige konsert fant sted den 24. juni 1988, på en punkfestival i kulturhuset Neftjanikov i Tjumen. Under denne tida i Tjumen spilte Janka inn sitt første kassettalbum, Deklassirovannym elementam. Innspillinga ble gjort sammen med backingbandet Velikie Oktjabri (De store oktoberne), som besto av musikere i Sibirs punkmiljø. Albumet ble spredt gjennom magnitizdat-metoden, som var de sovjetiske undergrunnsmusikernes motstykke til litteraturens samizdat.

Fra 1988 av ble Jankas navn stadig mer kjent i undergrunnsmiljøet, også utenfor hjemtraktene i Sibir. Hun turnerte sammen sibirske musikere, især Grazjdanskaja Oborona, rundt i Sovjetunionen. Dette gjorde også det sibirske undergrunnsmiljøet mer kjent, også i de stadig mer kommersialiserte miljøene i henholdsvis Leningrad og Moskva. I Leningrad møtte hun sentrale personer i byens rockmiljø, og hun spilte inn kassettalbumet Prodano! i januar 1989 i hjemmestudioet til Sergej Firzov.

Død rediger

 
Djagilevas på gravplassen Zaeltsovskij i Novosibirsk, Russland.

9. mai 1991, forsvant Djagileva fra hjemmet sitt på landet, hvor hun bodde med familien. 17. mai ble hun funnet druknet i elven Inja, langt fra hjemmet. Hun ble 24 år gammel. Det er usikkert om hun tok livet sitt etter en lengre periode med depresjon; den offisielle konklusjonen var at det var en ulykke. Det gikk også udokumenterte rykter om at hun hadde blitt drept. Det var først etter hennes død at Djagilevas musikk slo igjennom i den russiske offentligheten.

Referanser rediger

  1. ^ Jaszi, Sabrina. «Yanka Dyagileva > Biography» (engelsk). All Music Guide. Besøkt 7. juli 2009. [død lenke]

Eksterne lenker rediger