Jan Rubens
Jan Rubens (født 1530, død 1587 i Köln) var far til maleren Peter Paul Rubens, og kjent for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold til Anna av Sachsen, Vilhelm I av Oraniens andre kone.
| Jan Rubens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mars 1530[1][2] Antwerpen | ||
| Død | 1. mars 1587[1][2] (56 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, magistrat | ||
| Ektefelle | Maria Pypelinckx | ||
| Far | Barthélemy Rubbens[3] | ||
| Mor | Barbe (Barbara) Arents dite Spierinck[3] | ||
| Barn | Christine av Diez Peter Paul Rubens Philip Rubens | ||
| Nasjonalitet | De sørlige Nederlandene | ||
Biografi rediger
Han var utdannet i Italia, og fungerte som protestantisk jurist og jurymedlem i Amsterdam. Han stammet fra en velhavende familie, og 29. november 1561 giftet han seg med Maria Pypelinckx, hvormed han fikk 6 barn. Han var kalvinist og måtte derfor flykte pga. religiøse uroligheter. I 1568 reiste familien og slo seg ned i nærheten av Köln.
Han ble advokat og rådgiver for Anna av Sachsen, og innledte etter sigende et forhold til henne. Anna fødte et barn, Christine av Diez, og pga. ryktene om ekteskapsbrudd, ble Rubens dødsdømt og satt i fangenskap i slottet Liebenscheid, av Annas mann Vilhelm.
Takket være kone Rubens kone Marias intervensjon ble han ikke henrettet. I stedet måtte han gå i eksil i Siegen. Etter at eksilet var omme, reiste Rubens tilbake til Köln, hvor han døde i 1587.
Referanser rediger