Åpne hovedmenyen
Jan Greve Thaulow Petersen
JanGreveThaulowPetersen.jpg
Født20. oktober 1887
Trondheim
Død3. mars 1967 (79 år)
Beskjeftigelse Arkeolog, historiker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien

Jan Greve Thaulow Petersen (født 20. oktober 1887, død 3. mars 1967) var en norsk arkeolog som først og fremst arbeidet med to temaer; vikingtiden og jernalderens gårdsanlegg i Rogaland.[1]

Petersen ble cand. philol i historie i 1914, og ble året etter ansatt som konservator ved Universitetets Oldsaksamling, og bearbeidet bl.a. Gabriel Gustafsons funn fra gravfeltet på Store Dal i Skjeberg med det første bind i serien Norske Oldfunn i 1916. Petersen tok doktorgrad i arkeologi i 1919 med avhandlingen De Norske Vikingesverd. Dette er fortsatt et standardverk for klassifikasjon av vikingtidens våpen. Den ble fulgt opp med Vikingetidens smykker (1928) og Vikingetidens redskaper (1951).

Petersen var direktør ved Stavanger Museum fra 1923 til 1958, og i perioden han satt der nedla han et stort arbeid med utgraving og publisering av jernaldergårdene på Sørvestlandet. Han har en stor del av æren for bevaringen og restaureringen av Utstein kloster. I 1928 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.[2]

Han var sønn av Hans Henrik Petersen (1827–1906) og Elisabeth Cæcilie Thaulow (1845–1901). Faren var rektor på Trondheim katedralskole (latinskolen). Han var yngre bror av arkeologen Theodor Petersen (1875–1952). I 1917 giftet Jan seg med Gerda Holtermann (1892–1985).[3] Datteren Liv Petersen (1922–81) ble gift med statsviteren Knut Dahl Jacobsen.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. 
  2. ^ Petersen, Jan Greve i Hvem er Hvem, 1948.
  3. ^ Konas dødsår fra gravferdsetaten i Oslo
  4. ^ Knut Dahl Jacobsen i Store norske leksikon.