James van Fleet
James van Fleet (født 19. mars 1892 i Coytesville i New Jersey, død 23. september 1992) var en amerikansk offiser som tjenestegjorde under den første verdenskrig, som korpskommandant under den andre verdenskrig og som kommanderende general i US Army og andre FN-styrker under Koreakrigen på 1950-tallet.
| James van Fleet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | James Alward Van Fleet 19. mars 1892[1][2][3][4]  Fort Lee (New Jersey) | ||
| Død | 23. sep. 1992[1][2][3][4] (100 år) Polk City[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | U.S. Army Command and General Staff College United States Military Academy (The class the stars fell on) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington[6] | ||
| Medlem av | The class the stars fell on | ||
| Utmerkelser | Bronze Star Medal Distinguished Service Order Purple Heart Silver Star Ridder av Æreslegionen | ||
Biografi rediger
Van Fleet ble født i Coytesville i New Jersey, men var oppvokst i Florida. Van Fleet fikk sin videregående utdanning ved Summerlin Institute i Bartow, Florida og ble siden uteksaminert fra US Military Academy.
Etter eksamen fra Summerlin i 1911, fikk Van Fleet en avtale med United States Military Academy i West Point i New York. Mens han var kadett ved West Point, var han medlem av hærens fotball-lag og var fullback på hærens lag som gikk ubeseiret gjennom hele 1914-sesongen. Van Fleet ble uteksaminert fra West Point i 1915. Noen av hans klassekameratene på denne tiden inkluderte Dwight D. Eisenhower og Omar Bradley. Etter endt eksamen ved West Point ble han utnevnt til fenrik i det amerikanske infanteriet.
Under første verdenskrig tjenestegjorde han som kommandant over en bataljon som var en del av den amerikanske Expeditionary Force under general John J. Pershing. Mens han studerte ved University of Florida i USA var han også en del av programmet til Army Reserve Officers' Training Corps (ROTC) som senioroffiser, Van Fleet fungerte der også som hovedtrener for Florida Gators fotball fra 1923 til 1924.
Van Fleet kommanderte det 8. Infantry Regiment i tre år og førte den inn i kamp i Europa under den andre verdenskrig. Troppen hans deltok under D-Dagen ved operasjonen på Utah Beach i juni 1944. Selv om mange anså som han en fremragende offiser, ble han blokkert fra opprykk fordi Army Chief of Staff, general George Marshall, feilaktig forvekslet Van Fleet med en kjent offiser som var alkoholiker og som hadde et lignende navn. Da Eisenhower informerte Marshall om feilen angående navnet, var Van Fleet snart forfremmet. Han tjentestegjorde senere sammen med general George S. Patton.
I 1946 ble Van Fleet sendt til Hellas som fullbyrder av Trumandoktrinen og han var medvirkende i utfallet av den greske borgerkrigen ved å gi råd til den greske regjeringen og 250 militære rådgivere, samt administrasjon av 400 millioner dollar i militær bistand fra USA. Den sentrale plassen i den nordlige greske byen Kastoria har inneholdt en byste av Van Fleet i mange år, og ble erstattet med en ny statue av ham så sent som 2007.
Van Fleet var mottakeren av tre Distinguished Service medaljer, tre Silver Stars, tre bronse stjerner, og tre Purple Heart for å ha blitt såret i kamp. Van Fleet døde i søvne på hans egen ranch utenfor Polk City i Florida den 23. september 1992, flere måneder etter å ha feiret sin 100. årsdag i 1992. Han var den eldste offiser i United States Army på tidspunktet for hans død. Van Fleet ble gravlagt i Arlington National Cemetery.
Hans eneste sønn, US Air Force Kaptein James A. Van Fleet junior var pilot som ble drept under Koreakrigen. På tidspunktet for sin avgang fra aktiv tjeneste i 1953, uttalte tidligere president Harry S. Truman at «General Van Fleet er den største generalen vi noensinne har hatt» Van Fleet sitt dødsbo donerte alle hans penger til George C. Marshall Foundation. Van Fleet og hans kone, Helen Moore Van Fleet hadde tre barn sammen, som igjen fikk åtte barnebarn og tolv oldebarn før Van Fleet gikk bort.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Alward Van Fleet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Alward-Van-Fleet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som James A. Van Fleet, Munzinger IBA 00000004409, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som James Alward Van Fleet, Find a Grave-ID 6859363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som James Van Fleet, SNAC Ark-ID w64t7v3p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ marshallfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- 2012 Florida Football Media Guide, University Athletic Association, Gainesville, Florida (2012).
- Braim, Paul F., Will to Win: The Life of General James A. Van Fleet, Naval Institute Press, Annapolis, Maryland (2001).
- Bruce, Robert B., "Tethered Eagle: Lt-General James A. Van Fleet and the Quest for Military Victory in the Korean War, April - June 1951," Army History 82 (Winter 2012).
- Carlson, Norm, University of Florida Football Vault: The History of the Florida Gators, Whitman Publishing, LLC, Atlanta, Georgia (2007). ISBN 0-7948-2298-3.
- Golenbock, Peter, Go Gators! An Oral History of Florida's Pursuit of Gridiron Glory, Legends Publishing, LLC, St. Petersburg, Florida (2002). ISBN 0-9650782-1-3.
- McCarthy, Kevin M., Fightin' Gators: A History of University of Florida Football, Arcadia Publishing, Mount Pleasant, South Carolina (2000). ISBN 978-0-7385-0559-6.
- McEwen, Tom, The Gators: A Story of Florida Football, The Strode Publishers, Huntsville, Alabama (1974). ISBN 0-87397-025-X.
- Nash, Noel, ed., The Gainesville Sun Presents The Greatest Moments in Florida Gators Football, Sports Publishing, Inc., Champaign, Illinois (1998). ISBN 1-57167-196-X.
- Proctor, Samuel, & Wright Langley, Gator History: A Pictorial History of the University of Florida, South Star Publishing Company, Gainesville, Florida (1986). ISBN 0-938637-00-2.
Eksterne lenker rediger
- (en) James van Fleet – Florida Sports Hall of Fame