James Matheson (taipan)

James Nicolas Sutherland Matheson, 1. baronett, (født 17. november 1796 i Shiness i Lairg i Skottland, død 31. desember 1878 i Menton i Frankrike) var en britisk forretningamann og politiker.

James Matheson
Født17. okt. 1796[1]Rediger på Wikidata
Sutherland
Død31. des. 1878[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Menton
BeskjeftigelsePolitiker, gründer Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 19th Parliament of the United Kingdom (19th Parliament of the United Kingdom, Ross and Cromarty, 1865–1868)
  • member of the 18th Parliament of the United Kingdom (18th Parliament of the United Kingdom, Ross and Cromarty, 1859–1865)
  • member of the 17th Parliament of the United Kingdom (17th Parliament of the United Kingdom, Ross and Cromarty, 1857–1859)
  • member of the 16th Parliament of the United Kingdom (16th Parliament of the United Kingdom, Ross and Cromarty, 1852–1857)
  • member of the 15th Parliament of the United Kingdom (15th Parliament of the United Kingdom, Ross and Cromarty, 1847–1852)
  • member of the 14th Parliament of the United Kingdom (14th Parliament of the United Kingdom, Ashburton, 1843–1847) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
Royal High School
EktefelleMary Jane Perceval[2]
FarDonald Matheson[2][3]
MorKatherine MacKay[2]
SøskenDuncan Matheson[2]
Margaret Matheson[2]
PartiWhig
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem avRoyal Society (1846–)

Sammen med William Jardine var han blant de viktigste aktører i opiumshandelen i Kanton rundt tiden for første opiumskrig. Firmaet han og Jardine ledet utviklet seg til dagens konsern Jardine Matheson Holdings.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

James Matheson stammet fra finansielt velsituerte forhold. Han studerte ved universitetet i Edinburgh. Grunnet familens forbindelser kunne han som 19-åring begynne ved det britiske ostindiske kompani.[4]

Opiumhandel i Kanton, handels«hong» i Hongkong rediger

Senere sluttet han i Ostindienkompaniet og arbeidet uavhengig innen handel. Jardine og Matheson overtok i 1828 handelsfirmaet Magniac & Co. Dette ble i 1832 til Jardine, Matheson & Co. Matheson kunne med en dansk konsultittel omgå Ostindienkompaniets monopol. De to tjente store penger på opiumshandelen. Deres forreningsmodell var overtakelse av opium fra britiske og indiske opiomshandlere og vidersalg til kinesiske smuglere som lastet over opiumet utenfor de kinesiske kyster for videre salg i Kina.[5]

 
Blikk mot Jardine, Matheson & Co.s første sete i Hongkong, i Causeway Bay (malt 1846).

I 1834 hadde parlamentet opphevet det monopol som det britiske Ostindienkompani hadde på handel mellom Storbritannia og Kina. Jardine, Matheson and Company grep da sjansen til å fylle det vakuum som kompaniet etterlot seg. Jardines første handelsskip, «Sarah», som seilte til England var lastet med te.

James Matheson gikk inn for en åpning av det kinesiske marked ved en militær styrkedemonstrasjon overfor Qing-dynastiet. Han støttet lord Napiers bestrebelser og ble etter dennes død en støtte for hans etterlatte. I 1835–1836 var han i England av helsegrunner, og gikk da inn for - uten hell - utsendelse av en straffeekspedisjon mot Kina etter at Napier ikke hadde lyktes.[5]

Jardine Matheson innledet etter Ostindiakompaniets tap av monopolrettighetene sin overgang fra å være en større forretningsforbindelse for Ostindiankompaniet til å bli den største britiske såkalte hong ( 行), eller handelshus, i Asia, fra sin base i Hongkong.[6]

Matheson utgav også den første avis på et vestlig språk i Kanton og fasktisk i hele Kina: Canton Register, som ble grunnlagt i 1825 med sin egen trykkpresse.[5][7][8]

Tilbake til Skottland rediger

 
Lews Castle, Isle of Lewis, som James Matheson bygde til seg selv.

Etter at William Jardine døde barnløs i Macao ett år etter at første opiumskrig var omme og som hadde muliggjort de to taipenenes forretningsambisjoner, overtok Matheson ledelsen av firmaet. William Jardines nevøer David og Andrew Jardine hjalp James Matheson med ledelsen av deres hong som taipan. Matheson overtok dessuten likeså Jardines plass i House of Commons.

Han flyttet da tilbake til Skottland, der han ervervet og bosatte seg på Isle of Lewis i Hebridene. Ved siden av sitt virke i Parlamentet viet han seg til karitative prosjekter.[5]

I 1868 trakk han seg tilbake til privatlivet og trådte ut av Parlamentet.[9] Han døde i 1878 i Mentoncôte d'Azur.

Hans nevø Donald Matheson engasjerte seg, med James Mathesons formue som han hadde arvet, for avskaffelsen av opiumhandelen.[10]

Verker rediger

  • James Matheson : The Present position and prospects of the British trade with China : together with an outline of some leading occurrences in its past history London. 1836

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som James Matheson, SNAC Ark-ID w6647cp7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Julia Lovell : The Opium War. London, 2011, s. 24–26
  5. ^ a b c d Stephen R. Platt: Imperial Twilight - The Opium War and the End of China's Last Golden Age. New York, 2019, s. 200–202, 316, 322–324
  6. ^ Dong, Stella (2000). Shanghai: The Rise and Fall of a Decadent City. New York: HarperCollins Publishers. ISBN 0-688-15798-X.  s. 6
  7. ^ Blake, Robert. Jardine Matheson Traders of the Far East. Weidenfeld & Nicolson, London 1999
  8. ^ Waters, Dan (1990). «Hong Kong's Hongs with Long Histories and British Connections» (PDF). Journal of the Royal Asiatic Society Hong Kong Branch. 30: 219–256.  s. 222
  9. ^ Stephen R. Platt: Imperial Twilight - The Opium War and the End of China's Last Golden Age. New York, 2019, s. 432
  10. ^ Julia Lovell: The Opium War. London, 2011, s. 268

Eksterne lenker rediger