James Hutton

britisk geolog

James Hutton (født 3. juni 1726 i Edinburgh, død 26. mars 1797) var en skotsk geolog. Han etablerte den retningen innafor geologien som kalles plutonisme, og regnes også som grunnleggeren av moderne geologi.

James Hutton
Født3. juni 1726[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh (Kongeriket Storbritannia)
Død26. mars 1797[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Edinburgh (Kongeriket Storbritannia)
BeskjeftigelseGeolog, meteorolog, bonde, industrieier, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh[5]
University of Paris
Universitetet i Leiden[5]
Royal High School
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtGreyfriars Kirkyard
Medlem avRoyal Society of Edinburgh (1783–)[6]

Biografi rediger

Hutton begynte å studere jus ved universitetet i hjembyen, og fikk i studietida en lidenskapelig dragning mot naturvitenskapelig forskning. I stedet for å fullføre advokatutdanninga, bestemte han seg for å satse på medisin, som han syntes lå nærmere favorittfaget kjemi. Han studerte så medisin i Edinburgh i tre år, og fullførte deretter studiet i Paris. I 1749 tok han en doktorgrad i medisin i Leiden i Nederland.

Han så likevel ikke for seg en framtid i medisinen, og etter å ha arva en landbrukseiendom i Berwickshire, bestemte han seg for å satse på gardsdrift. Etter et opphold i Norfolk der han lærte praktisk landbruk, reiste han til Nederland, Belgia og Nord-Frankrike. I disse åra begynte han å interessere seg for berggrunnen og jordoverflata.

I 1754 slo han seg så ned på garden i Berwickshire, og drev den opp til et mønsterbruk over en periode på 14 år. Garden var da kommet i en slik stand at Hutton ikke lenger så de samme utfordringene i videre drift, så han forpakta den bort og flytta til Edinburgh, der han skulle bli boende resten av livet sammen med tre søstre.

Geologisk forskning rediger

På denne tida fantes knapt geologi som eget fag – derimot var mineralogien i rask utvikling. Men Hutton hadde et større siktemål enn å studere mineraler. Han bestemte seg for å prøve å spore opp mineralenes og bergartenes opprinnelse, og dermed få en forståelse av jordas historie. Dette spørsmålet arbeidde han med i mange år, til han i 1785 leverte en avhandling til det nystifta Royal Society of Edinburgh med tittelen Theory of the Earth, or an Investigation of the Laws Observable in the Composition, Dissolution and Restoration of Land upon the Globe.

I dette bemerkelsesverdige verket lanseres doktrinen om at geologi ikke handler om universets skapelse, men må beskjeftige seg med studiet av de materialene som jordskorpa er bygd opp av. Dagens bergarter er for en stor del danna av bruddstykker av eldre bergarter som er blitt liggende på havbunnen, og disse er igjen blitt herda til fast fjell under stort trykk. Herfra er de nydanna bergartene blitt løfta opp av energien fra jordas varme indre, og under denne prosessen er lagene blitt skråstilt, samtidig som masser av smelta stein er trengt opp gjennom dem. Så snart de heva bergartene er kommet over havnivå, begynner nedbrytinga, som fortsetter like til alt land er jevna ut til havnivå eller ny heving finner sted.

Med denne konsistente teorien om det geologiske kretsløpet etablerte Hutton det paradigmet som kalles plutonismen, som med tida skulle gå seirende ut av striden med neptunistene, som hevda at alle bergarter var danna ved utfelling eller sedimentasjon i havet.

Italienske geologer hadde tidligere vært inne på liknende tanker, men det er Huttons fortjeneste at han har kombinert de ulike prosessene i én sammenhengende teori basert på observasjoner. Hutton drev et utstrakt feltarbeid over store deler av Skottland i årtier. En av de mest anskuelige lokalitetene hans er diskonformiteten ved Siccar Point, og denne er på grunn av Hutton blitt en av de mest berømte geologiske lokalitetene i verden.

 
Et av Huttons geologiske kart

På sine eldre dager arbeidde Hutton med en utvidelse av Theory of the Earth. Den kom i ny utgave i 1795, og hadde da fått et tillegg av «Proofs and illustrations». Huttons geologiske kart og akvareller og tegninger av geologiske lag er rene kunstverk. En tredje utgave forelå ifølge Huttons biograf John Playfair i manuskript da han døde. En del av dette ble publisert av Geological Society i London i 1899. Resten av manuskriptet ser ut til å være gått tapt.

Sjøl om Theory of the Earth må regnes som et gjennombrudd i utviklinga av geologien som forskningsområde, er Huttons stil tung og vanskelig tilgjengelig. Derfor fikk heller ikke boka den oppmerksomheten den fortjente i levetida hans. Etter Huttons død tok vennen John Playfair, professor i matematikk ved universitetet i Edinburgh, på seg oppgaven å utgi en bearbeida utgave av verket. Illustrations of the Huttonian Theory of the Earth kom i 1802, og er blitt et standardverk i geologisk faglitteratur, takket være kombinasjonen av Huttons revolusjonerende teorier og Playfairs elegante stil og lysende formidlingsevne. I 1805 kom Playfairs biografi over James Hutton.

Annen forskning rediger

Det var ikke bare den faste jorda som opptok Hutton. Theory of the Earth inneholdt også en Theory of Rain, som ble framlagt for Royal Society i 1784. Her hevder Hutton at den mengde fuktighet som lufta kan inneholde, øker med temperaturen. Derfor må en blanding av to luftmasser med ulik temperatur resultere i at noe fuktighet kondenserer og blir synlig. Han gjennomgikk tilgjengelige data om nedbør og klima fra ulike steder på kloden, og kom til den konklusjonen at nedbør over alt reguleres av en kombinasjon av luftfuktighet og strømninger i øvre luftlag som fører ulike luftmasser sammen.

Hutton har levert bidrag til utforsking av naturen på en lang rekke områder. I et verk han kalte Dissertations on different Subjects in Natural Philosophy behandler han så ulike emner som materiens natur, fluiditet, kohesjon, lys, varme og elektrisitet.

Ikke bare utforska han de mest forskjelligarta fysiske emner; han forsøkte seg også innen metafysikken. I An Investigation of the Principles of Knowledge and of the Progress of Reason, from Sense to Science and Philosophy hevder han det standpunktet at den ytre verden, slik den oppfattes av oss, skapes i vårt eget indre av inntrykk utenfra, men at det ikke nødvendigvis må være noen likhet mellom vårt bilde av verden og verden slik den er.

Mot slutten av livet satte han seg fore å systematisere sine tallrike skrifter om landbruksspørsmål, som han planla å gi ut under tittelen Elements of Agriculture. Han hadde nesten fullført arbeidet da en uhelbredelig sjukdom satte en stopper for arbeidet.

Se også rediger

Bibliografi rediger

  • Theory of the Earth
  • Theory of Rain
  • Dissertations on different Subjects in Natural Philosophy
  • Elements of Agriculture

Biografier om Hutton rediger

I 1805 kom Playfair's biografi over James Hutton.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Hutton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som James HUTTON, CTHS person-ID 123929, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26758[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hutton-james, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ rse.org.uk[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger