James Edwin Webb (født 7. oktober 1906 i Granville County i Nord-Carolina, død 27. mars 1992 i Washington D.C.) var en amerikansk pilot i United States Marine Corps under andre verdenskrig, og leder av romfarts­organisasjonen NASA fra 14. februar 1961 til 7. oktober 1968.

James E. Webb
Født7. okt. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tally Ho Township (Granville County, Nord-Carolina)[5]
Død27. mars 1992[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseMarine officer, politiker, jurist, militær flyver Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversity of North Carolina at Chapel Hill
George Washington University
FarJohn Frederick Webb[6]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (1992)[7]
Utmerkelser
6 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje[5]
Langley Gold Medal (1976)
NASA Distinguished Service Medal (1968)[8]
North Carolina Award for Public Service (1971)[9]
Honorary doctor of the University of Miami (1965)[10]
International Space Hall of Fame (1994)[11][12]
VåpenartUSAs marinekorps
Militær gradSekondløytnant

Webb hadde en sentral rolle under Apollo-programmet, selv om han gikk av før den første månelandingen fant sted i 1969 med Apollo 11.

James Webb-teleskopet, etterfølgeren til det aldrende Hubble-teleskopet, er oppkalt etter ham. Teleskopet ble skutt opp 25. desember 2021.[13]

Karriere rediger

Webb fikk sin første utdannelse ved universitetet i Nord-Carolina ved Chapel Hill og ble tildelt graden Bachelor of Arts in Education i 1928. Han jobbet senere som offiser i United States Marine Corps, hvor han var i aktiv tjeneste som pilot i perioden 1930–1932. I årene 1934–1936 studerte Webb juss ved George Washington University Law School, og han fikk rett til å praktisere som advokat i Washington, D.C. fra 1936.

Webb hadde flere politiske stillinger i Washington, D.C., blant annet som sekretær for kongressmann Edward W. Pou, før han returnerte til marinekorpset i 1944 under den annen verdenskrig. Etter krigen returnerte han til Washington, hvor han jobbet som assistent for advokat og tidligere guvernør i Nord-Carolina, O. Max Gardner. Fra 1946 til 1949 var han leder for det amerikanske budsjettbyrået under president Harry S. Truman. I tillegg til sin omfattende politiske karriere, hadde Webb flere stillinger i privat sektor før han ble leder for NASA.

 
Apollo-programmet

Leder for NASA rediger

Webb ble innsatt som leder for NASA bare tre måneder før John F. Kennedy den 25. mai 1961 annonserte at USA innen utløpet av 60-årene ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake. Webb var i så måte en sentral person i realiseringen av det amerikanske Apollo-programmet og måtte bruke sin politiske erfaring for å opprettholde den politiske og økonomiske støtten til romprogrammet – især etter øvingsulykken i 1967 der tre astronauter mistet livet.

Webb forlot NASA i oktober 1968, et knapt år før Apollo 11 landet på månen. Han var den andre lederen av organisasjonen og ble etterfulgt av vitenskapsmannen Thomas O. Paine.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Edwin Webb, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Edwin-Webb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002341, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b NCpedia, oppført som James Edwin Webb, NCpedia ID biography/webb-james-edwin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Webb, James Edwin (07 October 1906–27 March 1992), lawyer, oppført som James Edwin Webb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b NCpedia, www.ncpedia.org, besøkt 23. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NCpedia, ncpedia.org, besøkt 23. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Carlsbad Current-Argus, «Webb to be inducted into Space Hall of Fame», side(r) 3, utgitt 3. september 1994[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Runa Fjellanger (25. desember 2021). «Tidenes største romteleskop – 14 år forsinket». VG. Besøkt 30. desember 2021. 

Eksterne lenker rediger