James Dawkins

James Dawkins
Dawkins, James (1722-1757) photo of print in Abingdon School.jpg
Født1722[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
JamaicaRediger på Wikidata
Død6. september 1757[4]Rediger på Wikidata
Far Henry DawkinsRediger på Wikidata
Mor Elizabeth PennantRediger på Wikidata
Søsken Henry DawkinsRediger på Wikidata
Utdannet ved St John's CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Antikvar, politiker, arkeolog, oppdagelsesreisendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata
James Dawkins og Robert Wood Discovering the Ruins of Palmyra, av Gavin Hamilton (1758) - Hamilton viser dem og deres ottomanske ledsagere som oppdagere av ruinene som om det var en scene fra klassisk historer. Dawkins og Wood er i togaer, og en av dem bærer slike gule støvler som er forbeholdt den muslimske overklasse i Det ottomanske rike.

James Dawkins (født 1722Jamaica, død 6. september 1757 på Sutton's Plantation på Jamaica) var en britisk oldsaksamler og jakobitt.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var den eldste av fire sønner av Henry Dawkins (1698–1744), som også var en velstående sukkerrørgodseier i Clarendon på Jamaica, og hans hustru, Elizabeth (1697?–1757, tredje datter av Edward Pennant av Clarendon, øyas øverste dommer).

Han ble sendt til England for sin utdannelse, til Abingdon School (da ledet av toryen Thomas Woods) og ble så immatrikulert ved St John's College ved University of Oxford den 7. desember 1739. Han ble uteksaminert som Doctor of Civil Law i 1749.

ReisendeRediger

Han la så ut på en lengre reise på det europeiske kontinent, til Paris og så til Roma, der han møtte flere jakobittsympatisører sammen med den erfarne reisende Robert Wood. Den 5. mai 1750 seilte så Wood, Dawkins, Dawkins' venn fra Oxford John Bouverie, og italieneren Giovanni Borra fra Napoli på skuta Matilda for Egeerhavet, og så videre til Lilleasias kyster, Egypt, Nasaret, Syria (blant annet ruinene i Palmyra og Baalbek), Tripoli og Kypros. De var tilbake i Napoli den 7. juni 1751.

Borra, Wood og Dawkins fortsatte til England, der Dawkins finansierte Woods publikasjon, såvel som James Stuart og Nicholas Revetts The Antiquities of Athens (det var på Stuarts anbefaling at Dawkins i 1755 valgt til medlem av Society of Dilettanti).

JakobittRediger

I mai 1753 reiste Dawkins til Berlin for å møte Fredrik den store, da han uten fremgang forsøkte å vinne han støtte for en jakobittisk konspirasjon planlagt av William King i Oxford, jarlen av Westmorland og ambassadør Earl Marischal til Preussen. Den britriske regjering utstedte som mottrekk en arrestordre for Dawkin, men den ble ikke iverksatt.

PolitikkRediger

Han returnerte til England i 1754. Vel tilbake kjøpte han et gods i Laverstoke og ble valgt til Member of Parliament for Hindon. Dessuten eide han sammen med sin bror Sutton's Plantation på Jamaica, på 25 000 acres (100 km²).

Den anonyme pamfletten Reflections physical and moral upon the … numerous phenomena … which have happened from the earthquake at Lima fra 1756, attribuert til Dawkins, viser filosofisk inspirasjon fra Descartes og Isaac Newton.

Han døde ugift på Jamaica i 1757, og ble gravlagt på Old Plantation i Clarendon. Senere ble graven flyttet.


ReferanserRediger

  1. ^ British Museum person-institution thesaurus, 9. okt. 2017, James Dawkins, 119569
  2. ^ the peerage, 9. okt. 2017, James Dawkins, p66425.htm#i664242
  3. ^ Royal Academy, 9. okt. 2017, James Dawkins, 12229
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, James Dawkins (antiquarian), w6rc07jh