James Dawkins (født 1722Jamaica, død 6. september 1757 på Sutton's Plantation på Jamaica) var en britisk oldsaksamler og jakobitt.

James Dawkins
Født1722[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Jamaica
Død6. sep. 1757[5]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAntikvar, politiker, arkeolog, oppdagelsesreisende, handelsmann, reisende, oppfinner Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 11th Parliament of Great Britain (Storbritannias 11. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt John's College
Abingdon School
FarHenry Dawkins[6]
MorElizabeth Pennant[6]
SøskenHenry Dawkins
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Medlem avRoyal Society
UtmerkelserFellow of the Royal Society

James Dawkins og Robert Wood Discovering the Ruins of Palmyra, av Gavin Hamilton (1758) - Hamilton viser dem og deres ottomanske ledsagere som oppdagere av ruinene som om det var en scene fra klassisk historer. Dawkins og Wood er i togaer, og en av dem bærer slike gule støvler som er forbeholdt den muslimske overklasse i Det ottomanske rike.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han var den eldste av fire sønner av Henry Dawkins (1698–1744), som også var en velstående sukkerrørgodseier i Clarendon på Jamaica, og hans hustru, Elizabeth (1697?–1757, tredje datter av Edward Pennant av Clarendon, øyas øverste dommer).

Han ble sendt til England for sin utdannelse, til Abingdon School (da ledet av toryen Thomas Woods) og ble så immatrikulert ved St John's College ved University of Oxford den 7. desember 1739. Han ble uteksaminert som Doctor of Civil Law i 1749.

Reisende rediger

Han la så ut på en lengre reise på det europeiske kontinent, til Paris og så til Roma, der han møtte flere jakobittsympatisører sammen med den erfarne reisende Robert Wood. Den 5. mai 1750 seilte så Wood, Dawkins, Dawkins' venn fra Oxford John Bouverie, og italieneren Giovanni Borra fra Napoli på skuta Matilda for Egeerhavet, og så videre til Lilleasias kyster, Egypt, Nasaret, Syria (blant annet ruinene i Palmyra og Baalbek), Tripoli og Kypros. De var tilbake i Napoli den 7. juni 1751.

Borra, Wood og Dawkins fortsatte til England, der Dawkins finansierte Woods publikasjon, såvel som James Stuart og Nicholas Revetts The Antiquities of Athens (det var på Stuarts anbefaling at Dawkins i 1755 valgt til medlem av Society of Dilettanti).

Jakobitt rediger

I mai 1753 reiste Dawkins til Berlin for å møte Fredrik den store, da han uten fremgang forsøkte å vinne han støtte for en jakobittisk konspirasjon planlagt av William King i Oxford, jarlen av Westmorland og ambassadør Earl Marischal til Preussen. Den britriske regjering utstedte som mottrekk en arrestordre for Dawkin, men den ble ikke iverksatt.

Politikk rediger

Han returnerte til England i 1754. Vel tilbake kjøpte han et gods i Laverstoke og ble valgt til Member of Parliament for Hindon. Dessuten eide han sammen med sin bror Sutton's Plantation på Jamaica, på 25 000 acres (100 km²).

Den anonyme pamfletten Reflections physical and moral upon the … numerous phenomena … which have happened from the earthquake at Lima fra 1756, attribuert til Dawkins, viser filosofisk inspirasjon fra Descartes og Isaac Newton.

Han døde ugift på Jamaica i 1757, og ble gravlagt på Old Plantation i Clarendon. Senere ble graven flyttet.


Referanser rediger

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20221142143, besøkt 28. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 7338[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ British Museum person-institution thesaurus, British Museum-ID 119569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, The Peerage person ID p66425.htm#i664242, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som James Dawkins (antiquarian), SNAC Ark-ID w6rc07jh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]