Jacob Bjerknes
Jacob («Jack») Aall Bonnevie Bjerknes (født 2. november 1897 i Stockholm, død 7. juli 1975 i Los Angeles, California) var en norsk-amerikansk meteorolog.
| Jacob Bjerknes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jakob Aall Bonnevie Bjerknes 2. nov. 1897[1][2][3][4]  Stockholm[5] Norge | ||
| Død | 7. juli 1975[1][2][6] (77 år) Los Angeles | ||
| Beskjeftigelse | Meteorolog, klimaforsker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Vilhelm Bjerknes | ||
| Søsken | Kristian Bjerknes Wilhelm Bjerknes | ||
| Nasjonalitet | Norge USA | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1975–) (Oslo)[7] | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[8]
St. Olavs Orden Carl-Gustaf Rossby-medaljen (1960) International Meteorological Organization Prize (1959) Vega-medaljen (1958) National Medal of Science (1966) William Bowie Medal (1945)[9] | ||
| Arbeidssted | Meteorologisk institutt Geofysisk Institutt (UiB) University of California | ||
| Fagfelt | Værfront, El Niño | ||
Han var sønn av meteorologen Vilhelm Bjerknes (1862–1951), en av pionerene i den moderne værvarsling. Moren var Sofie Honoria Bonnevie, Kristian Bjerknes (arkitekt og museumsdirektør) var hans bror og Kristine Bonnevie (Norges første kvinnelige professor) var en tante. Morfaren var Jacob Aall Bonnevie.[10]
Virke rediger
Han var medlem av en gruppe meteorologer, kalt Bergensskolen, som Vilhelm Bjerknes ledet i utviklingen av modellen som forklarer dannelsen, forsterkingen og oppløsingen av ekstratropiske sykloner, det vi kaller lavtrykk, og som introduserte konseptet om fronter, skarpe grenser mellom to forskjellige luftmasser. Dette konseptet er kjent som den norske syklonmodellen.
I 1922 ga han ut artikkelen The life cycle of cyclones and the polar front theory of atmospheric circulation sammen med Halvor Solberg, der han forklarte at dynamikken i polarfronten, sammen med syklonmodellen, var den drivende mekanismen bak varmetransport mot polene i atmosfæren. For dette og annen forsking fikk Bjerknes doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1924. Pionerinnsatsen gjør ham til grunnlegger av synoptisk meteorologi som egen faggren.
Bjerknes var meteorolog for Roald Amundsen forut for Amundsens flyging mot Nordpolen med «N 24» og «N 25» i 1925. Bjerknes fastslo, på bakgrunn av observasjoner fra Nansens «Fram»-ferd, hvilket tidspunkt som var det gunstigste for å fly mot Nordpolen. Bjerknes skrev også et kapittel i boka Gjennem luften til 88° nord : Amundsen–Ellsworths polflyvning 1925.[11]
Bjerknes bisto Roald Amundsen som meteorolog da denne krysset Arktis første gang i luftskipet Norge i 1926, men var ikke ombord i luftskipet.[12] I 1931 ble Bjerknes utnevnt til professor ved Bergens Museum (nå del av Universitetet i Bergen). I 1933 oppdaget han den atmosfæriske bølgen i forbindelse med sykloner.[10] I 1937 forklarte han hvordan trykktendensen ved jordoverflaten kunne benyttes til å forutsi utviklingen av lavtrykk.[trenger referanse]
I 1933–1934 forleste Bjerknes ved Massachusetts Institute of Technology i USA og i 1940 emigrerte han til USA der han ble leder for en meteorologisk avdeling ved fysikkavdelingen ved University of California i Los Angeles. Her utviklet han og nordmannen Jørgen Holmboe videre teoriene rundt trykktendensen ekstropiske sykloner. Under andre verdenskrig arbeidet Bjerknes for det amerikanske forsvaret, og bidro blant annet med grad av oberst til beregning av de gunstigste tidspunkt for atombombingen av Hiroshima og Nagasaki.[12]
I 1950-årene var Bjerknes en av de første til å foreslå bruk av raketter, og senere satellitter, til å ta bilder av storskala værsystem i atmosfæren. Samme tiår begynte de første datamaskinene å bli tilgjengelige for meteorologisk forsking og syklonmodellen til Bjerknes ble en viktig del av de første nøyaktige værprognosene laget av en datamatskin i 1952.[trenger referanse]
I de senere år fokuserte Bjerknes på energiutvekslingen mellom atmosfæren og havet, og særlig effekten av El Niño.[12]
Utmerkelser rediger
- Honorary Fellow, Royal Meteorological Society, 1932
- Symons Gold Medal, Royal Meteorological Society, 1940
- Bowie Medal, American Geophysical Union, 1945
- Meritorious Civilian Service Medal, U.S. Air Force, 1946
- Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse, 1947[10]
- Vegamedaljen i guld, Svenska Sällskapet för Antropologi och Geografi, 1958[10]
- Internasjonal meteorologisk organisasjons-prisen, Verdens meteorologiorganisasjon, 1959[10]
- Carl-Gustaf Rossby forskningsmedalje, American Meteorological Society, 1960
- Robert M. Losey-prisen, Institute of Aerospace Sciences, 1963
- President i Meteorological Association, Den internasjonale union for geodesi og geofysikk, 1948-51
- Nasjonal forskningsmedalje, 1966
- Æresmedlem og medlem av American Meteorological Society, 1966
- Æresdoktor ved University of California, 1967
Se også rediger
- Koren for farens slekt
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacob-Bjerknes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10843599c[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Jacob Aall Bonnevie Bjerknes, Store norske leksikon-ID Jacob_Aall_Bonnevie_Bjerknes[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Jacob Aall Bonnevie «Jack» Bjerknes, Norsk biografisk leksikon ID Jacob_Bjerknes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cg1nzv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 28. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID jacob-bjerknes[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.agu.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Iversen, Trond (23. november 2016). «Jacob Bjerknes». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 5. april 2018.
- ^ Gjennem luften til 88° nord. Gyldendal. 1925.
- ^ a b c Torgeir P. Krokfjord og Arve Bartnes (11. februar 2017). «Atombombene over Hiroshima og Nagasaki: Nordmannens hemmelige nøkkelrolle». Magasinet. Dagbladet: 14-24.