Jacques-Davy Duperron
Jacques-Davy Duperron (født 25. november 1556 i Saint-Lô i Manche i Frankrike, død 5. september 1618 i Bagnolet i Seine-Saint-Denis) var en fransk kardinal.
| Jacques-Davy Duperron | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1556 Saint-Lô | ||
| Død | 6. des. 1618[1] (62 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, diplomat, lyriker, teolog, katolsk biskop (1595–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Saint-Paul-Saint-Louis (hjerte, gyldig i/på: krypt) | ||
| Utmerkelser | Kommandør av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Jacques-Davy Duperron ble født som kalvinist; han var sønn av en reformert pastor som for sin tros skyld var flyktet til Normandie fra det sveitsiske kanton Bern. Etter teologiske og humanistiske studier vendte han tilbake til farens hjemsted.
Ved hoffet rediger
Duperron kom som 20-åring til Henrik IIIs hoff der han avsverget (1577 eller 1578) seg denne tro og snart kom i stor gunst hos kongen. Duperron overvar Henrik IV:s omvendelse og forsoning med Roma, og ble innviklet i en heftig polemikk med hugenottene, særskilt med Philippe Duplessis-Mornay.
I 1591 ble han utnevnt til biskop av Évreux, og etterskuddsvis ble han i 1593 presteviet, og enda senere, 27. desember 1595 i Roma, ble han bispeviet av kardinal François de Joyeuse som var erkebiskop av Toulouse; medkonsekratorer var Guillaume d’Avançon som var erkebiskop av Embrun, og Anne d’Escars de Givry som var biskop av Lisieux.
Kardinal rediger
Etter en berømt disputasjon med denne i Fontainebleau i 1600 mottok han kardinalshatten av pave Klemens VIII i 1604. I 1606 ble han erkebiskop av Sens.
Også i diplomatiske beskikkelser ble Duperron benyttet av Henrik IV. Etter kongens død trakk han seg tilbake fra politikken men opptrådte ved stendermøtet i 1614 skarpt mot tredjestandens gallikanske forslag.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.