Åpne hovedmenyen

Jacques-André Naigeon

fransk forfatter og publisist fra opplysningstida
Jacques-André Naigeon
Jacques-André Naigeon.jpg
Jean-Honoré Fragonard: Portrait of a Young Artist. Antas å forestille Jacques-Andre Naigeon
Født15. juli 1738
Paris
Død28. februar 1810 (71 år)
Paris
Beskjeftigelse Språkforsker, oversetter, filosof, skribent, Encyclopédistes
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie française (1803–)

Jacques-André Naigeon (født 15. juli 1738 i Paris, død 28. februar 1810 samme sted) var en fransk encyclopedist,[1] litterat, publisist og filosof fra den seine opplysningstida.

Innhold

Liv og virkeRediger

Jacques-André Naigeon forsøkte seg først som billedkunstner innen fagene tegning, maling og billedhugging, men ble seinere elev og nesegrus beundrer av Denis Diderot. Forfatteren Jean-François de La Harpe omtalte Naigeon som «Diderots apekatt» og skrev at han stadig gjentok Diderots samtaler ledsaget av forbildets tonefall og fakter.[2][3]

Naigeon vanket i Paul Henri Thiry d’Holbachs debattsalong og ble Holbachs sekretær med oppgave å redigere og overvåke trykkingen av Holbachs ateistiske skrifter i Amsterdam. Videre var Naigeon medarbeider på Diderot og Alemberts Encyclopédie, og ble seinere ansvarlig for den filosofiske delen av Encyclopédie méthodique, en bearbeiding, utvidelse og oppdeling av Encyclopédie i ulike fagleksika. Her forfektet Naigeon fatalistiske, materialistiske og ateistiske ideer, hovedsakelig i artiklene om Anthony Collins, Tommaso Campanella, Giulio Cesare Vanini og Jean Meslier.

I 1795 ble Naigeon innvalgt i Académie française, men forholdt seg temmelig passiv under møtene.

I sine seinere år fikk Naigeon store helseproblemer og sleit med depresjoner. Finansielle vansker gjorde at han så han seg nødt til å selge sin berømte og møysommelig oppbygde boksamling til langt under den egentlige verdien.

Egne skrifterRediger

Naigeon startet å skrive egne verk først relativt seint i livet. Han skrev i tradisjonen til forgjengerne og gikk modig løs på dogmer, religiøse riter og religiøse institusjoners maktmisbruk. Naigeon var talsmann for en radikal ateisme og avviste i større grad enn forgjengerne naturreligion, forsynet, sjelens udødelighet, og eksistensen av en gud eller en høyere moralsk instans i det hele.

Naigeon var den første redaktør, kompilator og kommentator av Diderots skrifter og ble med det hans første bobestyrer. I året 1798 publiserte Naigeon en ufullstendig utgave av Diderots verk og en evaluering av hans œuvre.

Verk i utvalgRediger

Naigeons egne verk
  • Le militaire filosophe, ou difficultés sur la religion proposées au R. P. Malebranche, prêtre de l’oratoire, par un ancien officier , uten angivelse av utgiver, Londres (Paris), 1768, 8°, 200 s.
  • Dictionnaire de philosophie ancienne et moderne , 1791
  • Mémoire sur la vie et les œuvres de Diderot , 1832 (posthumt)
Naigeons utgivelser av andres verk
  • Nicolas Frérèt: Lettre de Thrasibule à Leucippe. Ouvrage Posthume de M. F . Londres (Paris) (ca. 1768), 12°, 252 S.
  • Baron Paul Heinrich Dietrich von Holbach: Opinions Des Anciens Sur Les Juifs, uten angivelse av utgiver og sted, 1769., 8°, 2 deler, (2), 127, (3), 129-238 s.
  • Baron Paul Heinrich Dietrich von Holbach: Essai sur les préjugés, ou de l’influence des opinions sur les mœurs et sur le bonheur des Hommes. Ouvrage contenant l’Apologie de la philosophie par Mr D.M. uten angivelse av utgiver, London (Paris), 12°, (2), 394 s.
  • Collection des moralistes anciens. Didot, Paris, 1782,3 bind i 12°
  • Oeuvres de Sénèque, traduites en françois par LA GRANGE ; avec des notes de critique, d’histoire et de littérature (Naigeon). J.J. Smits et Cie, Paris, 1795, 6 bind i 8°
  • Oeuvres de Denis Diderot, Desray und Deterville, Paris, 1798, 15 bind i 8°

Referanser og noterRediger

  1. ^ Kafker, Frank A.: Notices sur les auteurs des 17 volumes de « discours » de l'Encyclopédie (suite et fin). Recherches sur Diderot et sur l'Encyclopédie Année (1990) Volume 8 Numéro 8 s. 106–107
  2. ^ «le singe de Diderot, dont il répète sans cesse les conversations, comme il copie son ton et ses manières»
  3. ^ Nouvelle biographie générale, sous la direction de Jean-Chrétien Ferdinand, volume 37, 1863, article «Naigeon (Jacques-André)», s.133-134.

LitteraturRediger

  • Jean Philibert Damiron: Mémoire sur Naigeon, 1857
  • Ferdinand Hoefer: Nouvelle Biographie générale. Bind 37. Firmin-Didot, Paris 1863, S. 133–138.
  • Alan Charles Kors: "The Atheism of D'Holbach and Naigeon," Atheism from the Reformation to the Enlightenment (Oxford: Clarendon Press, 1992)

Eksterne lenkerRediger