Wikipedia

Jacopo Foroni

Giovanni Jacopo Foroni (født 26. juli 1824 i Valeggio sul Mincio nær Verona i det østerrikskstyrte kongedømmet Lombardia-Venetia, død 8. september 1858 i Stockholm) var en italiensk dirigent og komponist. Han begynte på en lysende karriere i Sverige,[6] men døde under koleraepidemien i Stockholm bare 33 år gammel.

Jacopo Foroni
Født25. juli 1825[1][2][3]Rediger på Wikidata
Valeggio sul Mincio
Valeggio sul Mincio[4][5]
Død8. sep. 1858[1][5][3]Rediger på Wikidata (33 år)
Stockholm[5]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent Rediger på Wikidata
Jacopo Foroni på Commons
Jacopo Foroni, av Mosè Rigotti
Mindre teatern i Stockholm der Cristina, regina di Svezia hadde premiere i 1849

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Jacopo Foroni kom fra en veronesisk musikerfamilie. Han studerte i Milano for Alberto Mazzucato og Placido Mandanici.

Musiker i Nord-Italia rediger

Som tenåring fremtrådte han som pianist og cembalist på offentlige konserter i Verona. Hans første opera, Margherita, ble oppført med fremgang på Teatro Re i Milano i mars 1848, da fedrelandskjærligheten glødet selv i de unge musikerne. Selv Foroni, som hadde vært offiser i den østerriksk-ungarske armé, deltok i revolten under de såkalte Fem Dagene i Milano, og på barrikadene tonesatte han en opprørssang.

Suksess i Sverige rediger

Da Foroni hadde flyttet til Stockholm for å lede orkesteret i den romerske impressarioen Vincenzo Gallis selskap ved Mindre Teatern, skapte han en slik entusiasme blant svenskene at han ble den høyere sosietets og adelens favoritt. og en flittig deltaker i hoffball og kongelige jakter.

Foroni presenterte især tidens italieniske reportoarer for stockholmerne, som Rossinis Il barbiere di Siviglia, Donizettis Parisina, Linda di Chamounix, Lucrezia Borgia, Lucia di Lammermoor, Bellinis Beatrice di Tenda og Verdis I Lombardi, i 1856 også (for første gang i Sverige) noe av Richard Wagner - Tannhäuser-overtyren.[7]

Den 19. mai 1849 lot han på Mindre Teatern oppføre sin egen historiske opera Cristina, regina di Svezia, på italiensk. Foronis musikk her er preget av en melodisk oppfinnsomhet, som minner om Giuseppe Verdi. Instrumenteringen går utover den i samtidige italienske operaer og visar inflytelse fra den aentraleuropeiske stile i detaljnivået og den mer frekvente bruk av kontrapunkt.[8]

Operaen utspilte på Slottet Tre Kronor i Stockholm og på en øy i Saltsjön i ukene som lførte frem til dronning Kristina abdikasjon i 1654 og som kulminerer med selvaeabdikasjonen.[9] Alle sentrale gestalter er historiske figurer knyttet til dronning Kristina, selv om betydelige friheter er blitt tatt angående tidsaspektet og hendelser i 1650-årene og slike som egentlig inntraff åretalls tidligere. Kristinas ubesværede kjærlighet til Magnus Gabriel De la Gardie og svartsyken mot hans elskede Maria Eufrosina (Maria Eufrosyne av Pfalz) er sentrale deler av operaens handling, og hun godkjenner deres ekteskap først ved abdikasjonen. I det virkelige liv hadde paret giftet seg allerede i 1647.[10] Konspiratorene Arnold Messenius og hans sønn Johan ble avrettet i desember 1651, nær tre år før abdikasjonen.[11]

Librettoen var skrevet av Giovanni Carlo Casanova. Verket var tilegnet kong Oscar I av Sverige og Norge, som selv hadde musikkutdannelse. Operalibrettoen var tillegnet kongens mor, dronning Desideria.[8] Hans Christian Andersen var til stede på premiæren og skrev entusiastisk om operaen i sine memoarer.[12] Denne operaen i den senere bel canto-tradisjon ble en en svært stor suksess. Det var for denne operaen han så bler tildelt Vasaordenen.

Fremgangen i Sverige oppmuntret ledelsen av Stockholmsoperan til å gi den 24-årige Foroni oppdraget som leder for Kungliga hovkapellet og senere også scenemester. Han komponerte også musikk for hoffets fester og innslag til teaterforestillinger. Foroni dirigerte også symfonier av Beethoven og Schumann[13] og ble meget innflytelsesrik i det svenske musikkliv.

Snart fikk Cristina, regina di Svezia sin italienske premiere da Foroni selv dirigerte dens oppførelse på Teatro Lirico Giuseppe Verdi i Trieste. Foroni reviderte operaen for denne produkdjonen ved å legge til noen scener, forkorte andre passasjer og omorkestrere musikken. Selv om anmeldelsene var positive også her, kom verket aldri inm på repertoaret.[8]

Foroni forble Stockholmsoperaen tro til 1858, da han bare 33 år gammel døde av koleraepidemien som grasserte det året. Han arbeidet da på en svenskspråklig opera buffa som han ikke rakk å bli helt ferdig med, Advokaten Pathelin, som var basert på senmiddelalderfarsen La Farce de maître Pathelin.

Komposisjoner rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Jacopo G B Foroni», Svensk biografisk leksikon-ID 14331[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 115620532, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Foroni,_Jacopo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9241[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9241, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Corrado Ambìveri, Operisti minori dell'800 italiano, 1998: "JACOPO FORONI Valeggio sul Mincio (Verona) 1824 - Stoccolma 1858 .." s. 70.
  7. ^ Milnes, R. Review from 2013 Wexford Festival. Opera, Januar 2014, s. 56-57.
  8. ^ a b c Anders Wiklund: Anmärkningar till den kritiska utgåvan av operan.
  9. ^ Synopsisen i dette avsnitt bygger på Casanovas libretto publisert i 1850.
  10. ^ Bjurström, Per (1966). Christina: Queen of Sweden, s. 212. Egnellska Boktryckeriet
  11. ^ Roberts, Michael (1967). Essays in Swedish history, s. 131. Weidenfeld and Nicolson
  12. ^ Heinsen (oktober 2007).
  13. ^ Anders Wiklund: Jacopo Foroni – A queen returns to he north, i Beiheft zur CD Jacopo Foroni – Cristina, regina di Svezia, Sterling Records 2010; s. 17

Litteratur rediger

  • Magnus Jacob Crusenstolpe: Nekrolog over Foroni i Svea folkkalender s. 161, 1859.
  • Angelo Tajani: Jacopo Foroni, från barrikaderna till kungliga operan, 2 kronors förlag, 2007
  • Anders Wiklund: Jacopo Foroni – A queen returns to he north, in: Beiheft zur CD Jacopo Foroni – Cristina, regina di Svezia, Sterling Records 2010; S. 14–18
  • Ylenia Fornari: I gladiatori di Jacopo Foroni e le composizioni del periodo italiano. Testi di Laurea, Facoltà di Musicologia, Cremona, 2004
  • Gian Mario Benzing: Canto e disincanto: contrasti di figure e di stili nella musica del Risorgimento, in AA.VV., La Gioventù Ribelle del'48. Memorie del Risorgimento lombardo. Catalogo della mostra. Milano, 2011.
  • Cesare Farinelli e Ylenia Fornari: 1858 - 2008, 150º Anniversario della morte di Jacopo Foroni, Quaderni di Storia Valeggiana, Valeggio sul Mincio, 2008.
  • Geerd Heinsen (oktober 2007): "Jacopo Foroni - Eine erstaunliche Karriere", excerpt from Heinsen's longer article, "Cristina, Regina di Svezia", Donizetti Society Newsletter, No. 102, pp. 5–11.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacopo_Foroni&oldid=23883160»