Jacob Jacobsen Dampe
Jacob Jacobsen Dampe (født 10. januar 1790 i København, død 22. desember 1867 samme sted) var en dansk vitenskapsmann og politiker.
| Jacob Jacobsen Dampe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. jan. 1790[1][2] København | ||
| Død | 22. des. 1867[1] (77 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, selvbiograf, politiker | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Etter at han var blitt student, skapte han seg en solid, akademisk løpebane ved først å vinne universitetets gullmedalje for besvarelsen av en prisoppgave i estetikk og deretter å ta den filosofiske doktorgrad i 1812 på en avhandling om koranens etikk. Tre år før var han blitt cand.theol., og i årene 1811–16 virket han som adjunkt ved Slagelse latinskole.[trenger referanse]
Dampe konsentrerte seg i de påfølgende årene om en privatlærervirksomhet i København, hvor han fortsatte sine filosofiske studier og litterære arbeider. Samtidig fulgte han intenst med i de politiske bevegelsene som dukket opp i Europa under «Den Hellige Allianse». Privatlærervirksomheten skrantet imidlertid etter hvert så mye at han fikk alvorlige økonomiske problemer i 1820. Samtidig innså Dampe at kampen mellom konservative og liberale prinsipper, mellom reaksjon og fremskritt, ville bli stadig skarpere, og han følte seg overbevist om at bevegelsen også ville forplante seg til Danmark. På bakgrunn av denne forventningen besluttet han å bli politiker og reformator. Han la en plan som i store trekk gikk ut på å få sammenkalt en nasjonalforsamling som skulle innsette en forfatningsmessig regjering istedenfor eneveldet, om nødvendig ved anvendelse av våpenmakt. Dampe ville stifte en forening som skulle forberede gjennomføringen av planen, og som skulle forsøke å vinne hæren for den.[trenger referanse]
Fangenskap rediger
Dampe hadde neppe noen klar forestilling om at det skulle være mulig å gjennomføre prosjektet, og det ble kvalt allerede under de første forberedelsene. Via stråmenn ble han lokket til å fremsette sine synspunkter offentlig. Etter å ha blitt forrådt av en av sine fortrolige ble han arrestert i november 1820, og papirene hans ble konfiskert. Han ble tiltalt for høyforræderi og majestetsforbrytelse og dømt til døden. Kong Frederik VI endret imidlertid straffen og gjorde den om til livsvarig fengsel. Dampe ble satt inn på Kastellet og deretter overført til Christiansø (nærmere bestemt Frederiksø) og han sonet i 20 år. Ettersom han var statsfange og ikke kriminell innebar det at hans materielle vilkår var tålelige og han mottok dagpenger for å dekke sine daglige behov. Han hadde en soldat som oppasser som han kunne snakke med, men ellers fikk han ikke anledning til å omgås eller snakke med andre mennesker. Christian VIII lempet på soningsvilkårene i 1840 og inntil 1848 levde han i Rønne under polititilsyn. Da Frederik VII besteg tronen utstedte han den 20. januar 1848 et amnesti som gjorde at Dampe fikk sin frihet og kunne flytte til København.
Som forløper for forfatningsbevegelsen i Danmark og som den første martyr for den politiske liberalismens sak mottok Dampe en årlig statsunderstøttelse i den siste delen av sitt liv.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som J.J. Dampe, Dansk Biografisk Leksikon-ID J.J._Dampe[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jacob_Jacobsen_Dampe[Hentet fra Wikidata]
Se også rediger
Litteratur rediger
- Jacob Jacobsen Dampe: Fortælling om mit fængsel i haardeste grad i tyve aar, og min forviisning i syv aar, lidelser, mig tilføiede formedelst min lære om folkets ret, København 1858 (Ny utgave 1951).
- Michael Helm: Det kvalte demokrati. Gyldendal 1986. ISBN 87-01-40082-7.
- Teddy Petersen (red.), Skrivefrækhed – Studier i Skandinavistik 3, 1989, s. 75-174.
Eksterne lenker rediger