Wikipedia

Jackie Robinson

Jackie Robinson
Jrobinson.jpg
FødtJack Roosevelt Robinson
31. januar 1919[1][2][3]Rediger på Wikidata
CairoRediger på Wikidata
Død24. oktober 1972[1][2][3]Rediger på Wikidata (53 år)
StamfordRediger på Wikidata
Gravlagt Cypress Hills CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Rachel Robinson (1946–1972)Rediger på Wikidata
Utdannet ved John Muir High School, Pasadena City College, University of CaliforniaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Baseballspiller, basketballtrener, friidrettsutøverRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Spingarn-medaljen (1956), Major League Baseball Most Valuable Player Award, Presidentens frihetsmedalje, Kongressens gullmedalje, California Hall of Fame (2007), Panthéon des sports du Québec, Canadian Baseball Hall of FameRediger på Wikidata
Jackie Robinson på Commons

Jackie Robinson (født 31. januar 1919, død 24. oktober 1972) var en amerikansk baseballspiller og første svarte spiller i Major League Baseball (MLB) i moderne tid.

Robinson debuterte som baseballspiller med Brooklyn Dodgers i 1947. Som den første svarte mannen som spilte i de store baseball-ligaene siden 1880-tallet, var Robinson medvirkende i å få en slutt på raseskillet i profesjonell amerikansk baseball, som hadde rykket ned svarte spillere til Negro-ligaer i seks tiår før Robinson kom på banen. I tillegg til sin store kulturelle innflytelse, hadde Robinson en eksepsjonell karriere innenfor baseball. I ti sesonger, spilte han i seks World Series og bidro til at Brooklyn Dodgers vant World Championship i 1955. Robinson ble valgt til seks sammenhengende All-Star Games fra 1949 til 1954. I 1947 ble han tildelt MLB Rookie of the Year Award, og i 1949 vant han National League Most Valuable Player Award, som den første svarte spilleren.

Robinson ble tatt inn i Baseball Hall of Fame i 1962. I 1960 var Robinson med på å etablere Freedom National Bank, en afrikansk-amerikansk finansinstitusjon med base i Harlem, New York. I anerkjennelse av hans prestasjoner både på og utenfor banen, ble Robinson posthumt tildelt medaljen Presidential Medal of Freedom og Congressional Gold Medal. Hans kone, Rachel, hadde en karriere i sykepleie, og var assisterende professor ved Yale School of Nursing og direktør for sykepleie ved Connecticut Mental Health Center. Hun satt også i styret til Freedom National Bank frem til denne stengte i 1990. De fikk tre barn sammen. Deres elste sønn var i militæret og deltok i Vietnamkrigen, der han ble såret i kamp i november 1965. Etter Vietnamkrigen slet han med narkotika-problemer, og den 17. juni 1971, i en alder av 24 år, ble han drept i en bilulykke.

Komplikasjoner etter hjertesykdom og diabetes svekket Robinsons helse og gjorde ham nesten blind. Den 24. oktober 1972, døde Robinson av et hjerteinfarkt i sitt eget hjem i Stamford, Connecticut, da var han 53 år gammel. I 1999 ble Robinson oppført på Time Magazine sin liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i det 20. århundre. Robinson ble også æret av United States Postal Service og ble avbildet på frimerker i 1982, 1999 og 2000.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jackie Robinson, biography/Jackie-Robinson
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Jack Roosevelt Robinson, 882
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Jackie Robinson, w6086gsz

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jackie_Robinson&oldid=19779234»