Jack Johnson vs. James J. Jeffries
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Jack Johnson vs. James J. Jeffries | |
| Tittelkamp | VM |
| Vinner | Jack Johnson |
| Vektklasse | Tungvekt |
| Seier på | KO |
| Varighet | 15 runder |
| Sted | Reno |
| År | 1910 |
| Dato | 4. juli |
| Dommer | Tex Rickard |
Jack Johnson vs. James J. Jeffries var en boksekamp som ble arrangert i Reno i Nevada i USA den 4. juli 1910.
Generelt
redigerEtter ett år med utallige oppfordringer og bønner fra velstående og innflytelsesrike personer (og rasister) verden over, godtok den gamle mesteren James J. Jeffries å møte Jack Johnson til kamp om VM-tittelen. Tex Rickard, også kjent som boksingens første superpromotor, kom med et så lukrativt tilbud at Jeffries ikke kunne motstå. Vinneren av kampen ville få 75 % av 101 000 dollar pluss inntekter fra filmopptaket av kampen, som man antok at ville spille inn nærmere 1 million dollar dersom Jeffries vant. Beløpet Jeffries stod til å tjene var nærmest astronomisk i forhold til datidens dollarverdi. Det var ingen inntektskatt i USA i 1910, og en vanlig arbeider tjente ca. 1 dollar pr. dag. Selv om han tapte ville det vært en gullkantet avtale. Jeffries hadde lagt opp som ubeseiret VM-mester fem år tidligere. Han var nå 35 år gammel og hadde ikke holdt seg i form og veide nærmere 150 kg. Han ville trenge alle månedene fra kontrakten ble signert sent i 1909 til 4. juli 1910 på å komme seg i form. Johnson hadde i mellomtiden gjort seg om mulig enda mer upopulær da han omga seg med hvite kvinner. Tanken på at den upopulære Johnson forlystet seg på hvite kvinner i 1910 var for mye for det hvite Amerika. Johnson måtte stoppes og Jeffries ble stemplet som «det hvite håp».
Før kampen
redigerForberedelsene til kampen fikk mye oppmerksomhet i mediene. Jeffries sved av kilo etter kilo og viste fremgang i sparringsøktene hver dag. Når kampdato nærmet hadde han tatt av seg 45 kg og var nå nede i 104 kg. Oddsmakere satt ham opp som favoritt og enkelte journalister som hadde sett ham i sparringsøkter hevdet at han «will kill the negro when they meet». Pressen døpte kampen «Battle of the Century». Da den store dagen hele verden ventet på endelig kom, rullet 15 chartertog inn til Reno. Byens 15 000 innbyggere fikk besøk av 20 000 mennesker som kom fra alle kanter i USA. Boksere, eks-boksere, skuespillere, millionærer, til og med den notoriske cowboyen Sundance Kid[trenger referanse] var blant billettkjøperne. Tex Richard hadde fått spesialbygget en egen 20 000-seters utendørs arena, noe han skulle gjøre i mange av de store kampene han stod bak i årene som fulgte.
Om kampen
redigerDa kampen omsider kom i gang og Jeffries presset mesteren bakover nådde stemningen i publikum nærmest hysteriske høyder. Men det skulle bli kortvarig. Etter de fire første relativt jevne rundene var i boks satte Johnson inn et ekstra gir og begynte og dominere Jeffries. En gjentakelse av Burns-kampen var i ferd med å utspille seg foran det hvite publikum som ble stum. Johnson straffet den gamle mesteren og ydmyket «det hvite håpet». Tex Richard, som også fungerte som dommer i kampen, stoppet kampen da Jeffries gikk ned for tredje gang i 15. runde. Det hvite håp var knust, og tilbake stod et målløst publikum.
Etter kampen
redigerDa resultatet ble kjent i resten av USA oppstod det raseopptøyer i flere byer. Fargede menn ble lynsjet av hvite mobber, og innen urohetene roet seg hadde 23 mennesker blitt drept og flere hundre skadet.
Som mottiltak for fremtidige opptøyer erklærte den amerikanske kongressen umiddelbart at opptaket av kampen ikke skulle vises offentlig.