Jaan Kross
Jaan Kross (født 19. februar 1920 i Tallinn, død 27. desember 2007 i Tallinn) er den mest oversatte estiske forfatteren, blant annet kjent for verket Keiserens galning (Keisri hull) fra 1978. Han var ofte nevnt som mulig mottaker av Nobelprisen i litteratur.[trenger referanse]
| Jaan Kross | |||
|---|---|---|---|
_by_Guenter_Prust.jpg) | |||
| Født | 19. feb. 1920[1][2][3][4] Tallinn[5][6] | ||
| Død | 27. des. 2007[1][2][3][4] (87 år) Tallinn[7] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, oversetter, pedagog, professor, dikterjurist, romanforfatter, lyriker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Ektefelle | Ellen Niit (1958–2007) Helga Kross (1954–1958) | ||
| Barn | Eerik-Niiles Kross Kristiina Ross Maarja Undusk | ||
| Nasjonalitet | Estland Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Rahumäe kalmistu | ||
| Medlem av | Estonian Students' Society | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Herder-prisen (1997)
1. klasse av Riksvåpenets orden (1996) Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1995) Årets europeer (2006) Friedebert Tuglas short story award (1971) Tartu Medal (2005) Premio Nonino (1995) Tallinns byvåpens medalje (1998) Ærestegnets orden Æret forfatter i estisk SSR Folkeskribent av estisk SSR | ||
Liv og virke rediger
Kross avla juristeksamen på Universitetet i Tartu i 1944 og arbeidet to år som dosent. Han ble i begynneslen av 1944 tatt av de tyske okkupasjonsstyrkene og i 1946 av de sovjetiske. Han ble deportert til Russland til Gulag-leire i Vorkuta, og ble sluppet fri først i 1954. Etter at han kom tilbake til sovjetrepublikken Estland arbeidet han som forfatter og oversetter.
Kross var selv den mest oversatte og mest kjente estiske forfatteren. Han ses til vanlig som den mest betydningsfulle estiske forfatteren siden Anton Hansen Tammsaare. Han fikk flere æresdoktortitler og internasjonale ordener. I 2006 fikk han den estiske republikkens kulturpris for sitt livsverk. Nesten alle hans romaner er historiske; Kross sees ofte som en som gjenopplivet den historiske romanen. Nesten alle hans verk utspiller seg i Estland og handler om forholdene mellom estere, tysk-baltere og russere. Ofte handler det om den etniske frihetskampen mot balter-tyskerne, som for en stor del er en metafor for kampen mot russerne i hans samtid. Hans fortsatte betydning etter selvstendigheten i 1991 viser at hans romaner også handler om identitet, lojalitet og dannelse. Romanen Keiserens galning (1978) løftes ofte fram som hans mesterverk. Den handlar om den adelige tyskbalteren Timotheus Eberhard von Bock.[trenger referanse]
I romanene Keisri hull (Keiserens galning, på svensk i 1982), Professor Martensi ärasõit (Professor Martens avreise, 1984) og Rakvere romaan (Romanen om Rakvere, 1982) brukte Kross historisk stoff med paralleller til sin egen samtid. To grunntema kommer igjen: beskrivelsene av hvordan undertrykkelse og lidelse har gjort mennesker til gisler til ulike tider, samt hvordan mennesker som ikke lar seg bestikke alltid utfordrer sin tids makthavere. I fortellingen om professor Martens er sannhetens relative verdi hovedtemaet, men fortellingen har også karakter av personlig oppgjør. Martens får på en reise til St. Petersburg anledning til å tenke over sitt liv og finner at mye av hans egen framgang bygger på halvsannheter og egen vene til å innordne seg. Handlingen har i det minste en ytre likhet med Ingmar Bergmans film Smultronstället (1957) der en annen professor, Isak Borg, på en reise ser tilbake på sitt eget liv.
I Romanen om Rakvere legges handlingen til 1700-tallet, da innbyggerne i byen Rakvere forsøker tilkjempe seg bysprivilegier og en større frihet enn hva som er mulig i det føydale samfunnet. I romanen "Väljakaevamised" (Utgravinger, 1990) vender Peeter Mirk tilbake til Estland etter flere år i fangenskap. Hans vei til å gjenoppta arbeidet som jurist viser seg stengt. Kross mer enn antyder at juridisk arbeide er en umulighet i et samfunnssystem som er bygget på løgner. I stedet får Mirk arbeide med arkeologiske utgravninger.
Bibliografi rediger
- 1978 – Keisri hull (Keisarens galning, 1986)
- 1982 – Rakvere romaan (Romanen om Rakvere)
- 1984 – Professor Martensi ärasõit (Professor Martens avreise, 1994)
- 1987 – Vastutuulelaev (Motvindsskipet)
- 1988 – Wikmani poisid (Wikmans gutter)
- 1990 – Väljakaevamised (Utgravninger)
- 1992 – Halleluja
- 1993 – Tabamatus (Motstand)
- 1998 – Paigallend (På stedet fly)
Priser rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kross-jaan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кросс Яан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]