Jørgen Thomassøn
Jørgen Thomassøn (født 1580, død 1655) var prest i Kvinesdal fra 1610 og prost for Lister prosti (trolig fra 1614 da Peder Claussøn Friis døde[1]).
| Jørgen Thomassøn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1580 | ||
| Død | 1655 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Jørgen Thomassøn var sønn av handelsmannen Thomas Olsen Skotte av skotsk ætt. Det skotske familienavnet «Witloch» ble tatt var på og brukt av etterkommerne som «Willoch».[2][3]
Han studerte teologi i Rostock og var en periode «sangdreng» ved kong Christian IVs hoff i København.[2][4]
Prest rediger
Kongen gikk utenom prost og biskop, og ga uten videre beskjed til lensherren i Lister om at Thomassøn var utnevnt som prest i Kvinesdal.[4] I 1648 ledet han delegasjonen av prester fra Stavanger og Bergen bispedømmer som hyllet den nye kongen, Fredrik III, i Christiania.[4]
Han var en de første som skrev på dialekt i tiden etter at norrønt skriftspråk forsvant og da dansk var skriftspråket i Norge.
Thomassøn skrev blant annet slik på Kvinesdalsdialekt: «Dæ æ Bædde grejn, som Bogna elle Bræste.» (Det er bedre grein / som blir bøyd enn som brest.) som trolig er et uttrykk han hadde hørt.[2] Han skrev blant annet ned visdomsvers fra Agder og Rogaland, og disse versene følger norrøn form noe som viser at disse formene var levende i dialektene til 1600-tallet - blant annet dette verset som fortsatt er i bruk: «Vanen er Vond aa Venne».[5]
I 1620 ga Thomassøn uten en liten bok med omkring 300 ordtak samt en mållære for dialekten i området.[4] Skriftet En liden begyndelse til en norsk Grammaticam er på 2-3 sider, men er den eldste kjente opptegnelser om norsk språk etter norrøn/mellomnorsk tid.[6] Lignende arbeid ble senere gjort av presten Christen Jenssøn i Sunnfjord (1646), av Erik Pontoppidan med Glossarium Norvegicum (1749) og Marcus Schnabel i Hardanger (1774).[7]
Han sørget for oppføring av ny kirke i 1623 (revet 1837).[1] Hægebostad fikk ny kirke i 1629.
Sønnen Jørgen Jørgensen overtok som prest i Kvinesdal og fungerte også som prost de siste årene faren levde.
Hans etterkommere ble svært velstående og blant de rikeste i Norge ifølge Ludvig Daae. Daae var usikker på Thomassøns opphav og nevnte sagn om at han var bondesønn fra dalen. Daae trodde at "Willoch" var en hustrus eller kanskje morens fødenavn.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c Daae, Ludvig (1998 (først utgitt 1894)). En Krønike om Kvinesdal. Kvinesdal: Kvinesdal historielag. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ a b c Rem, Håvard (9. desember 2016). «Den fyrste dialektskrivaren - Jørgen Thomassøn (1580-1655)». Dag og Tid.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 7. januar 2017.
- ^ a b c d Eiken kyrkje 1818-1968 : festskrift ved 150 års jubileet. Eiken: Eiken menighetsråd. 1968.
- ^ Rem, Håvard (30. desember 2016). «Jørgen Thomassøn (1580-1655): Håvamål på dialekt». Dag og Tid. s. 26.
- ^ Skard, Vemund (1977). Norsk språkhistorie. Bind 2 : 1523-1814. Oslo: Universitetsforlaget.
- ^ Almenningen, Olaf (1985). Språk og samfunn gjennom tusen år : ei norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.