Jørgen Christian Knudsen
Jørgen Christian Knudsen (født 5. desember 1843 i Saltrød i Arendal, død 25. desember 1922 i Porsgrunn) var en norsk skipsreder, verftseier og politiker fra Høyre.
| Jørgen Christian Knudsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. des. 1843[1] Arendal | ||
| Død | 28. des. 1922[2] (79 år) Porsgrunn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skipsreder | ||
| Embete |
| ||
| Far | Christen Knudsen | ||
| Søsken | Gunnar Knudsen Serine Jeremiassen | ||
| Barn | Christen Knudsen Finn C. Knudsen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Næringslivet rediger
Jørgen Christian Knudsen gikk som ung på styrmannsskole, hadde flere utenlandsopphold, bl.a. i USA, og arbeidet på kontoret hos faren, skipsreder og verftseier Christen Knudsen, Porsgrunn, sammen med den yngre broren, senere statsminister Gunnar Knudsen. Brødrene overtok sammen farens virksomheter, men etter farens død oppløste de i 1889 sitt felles firma og delte skipsflåten mellom seg.
Etter farens død overtok Jørgen C. Knudsen eiendommene Øvre og Nedre Frednes, og hadde allerede fra 1862 bodd i den da nyoppførte villaen «Øvre Frednes» i Eidanger. Knudsen deltok aktivt i samfunnslivet i Porsgrunn, bl.a. musikkforeningen, Kirkens Sangkor og sjømannsforeningen, han støttet økonomisk opprettelsene av Skiensfjordens mekaniske Fagskole og Porsgrunds Sjømandshjem, samt var med og stiftet Porsgrunds Porselænsfabrik og to skipsassuranseforeninger.
Politikken rediger
Han var fra 1877 medlem av bystyret i Porsgrunn, senere viseordfører og ordfører.
Knudsen var stortingsrepresentant for Porsgrunn i periodene 1880–1890, 1892–1900 og 1904–1906.Han var odelstingspresident i 1906 og deltok ved kroningen i Trondheim sammen med sin ektefelle.
Knudsen var varamedlem i Den norske Nobelkomite fra dens stiftelse den 7. august 1897 til 31. desember 1912 og fra 1. januar 1922 til han avgikk ved døden. Han var også nestformann i Norges Banks representantskap fra 1906 til sin død.
Familie rediger
Knudsen ble i 1867 gift med Marie («Mimmi») Henriette Resch (1846–1925), datter av kaptein Hagbarth Resch og ektefelle Hanna Bruun. Blant Jørgen og Mimmis 11 barn var skipsreder og ordfører i Eidanger, Finn C. Knudsen (1868–1955) og NS-fylkesmannen i Telemark, Christen Knudsen (1873–1964). De var også foreldre til bl.a. Hanna Resch-Knudsen (1875-19??), gift med ingeniør Karl K. von Krogh, Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970), Oslo, Gunda («Dunde») Resch Knudsen (1879-1977[3]), som var gift med den britiske diplomaten Christopher Lintrup Paus (1881–1963), samt til Dagmar Knudsen (1881–1974), gift med ingeniør Robert Rafn (1878–1964), Moss, og Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne Kloster. I 1917 var Dunde Paus den første kvinnen som fikk førerkort for bil i Oslo.[4]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 488[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 31[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten 25. februar 1977 s. 17
- ^ «Første kvinne med sertifikat i Oslo», Bergens Tidende, 24. februar 1976 s. 9
Litteratur rediger
- Ellen Wessel og Lulli Knudsen: Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn, Oslo 1929. Opptrykk 1999, side 101-135.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Boligen Villa Frednes [1] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
- (no) Seilskute Skomvær [2]
- (no) Digitalt Museum gruppebilde [3]