Jón Sigurðsson

islandsk politiker

Jón Sigurðsson (født 17. juni 1811, død 7. desember 1879) var leder for den islandske selvstendighetsbevegelsen på 1800-tallet.

Jón Sigurðsson
Sigurðsson by Þorláksson.jpg
Født17. juni 1811[1][2]Rediger på Wikidata
Hrafnseyri, Danmark-NorgeRediger på Wikidata
Død7. des. 1879[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
København[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, filolog, historikerRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Alltinget
  • medlem av Den grundlovgivende Rigsforsamling (1848–1849) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Nasjonalitet IslandRediger på Wikidata
Gravlagt HolavallagarðurRediger på Wikidata
Medlem av Bayerische Akademie der WissenschaftenRediger på Wikidata

Jón Sigurðsson var født i Hrafnseyri, nær Arnarfjörður, vest på Island, som sønn av presten Sigurður Jónsson. Han reiste til København i 1833 for å studere historie ved universitetet der. Etter hvert fikk han arbeid ved Den arnamagnæanske samlingen, som på den tiden omfattet manuskriptene til de islandske ættesagaene. Han ble ekspert på islandske ættesagaer og på islandsk historie. Han tok aldri noen universitetseksamen, siden islandsk politikk opptok stadig mer av tiden hans.

Jón Sigurðsson giftet seg med sin kusine, Ingibjörg Einarsdóttir, og de bosatte seg i København, der hjemmet deres ble et senter for alle islendinger i byen. Han dro til Island hvert år, 29 ganger i alt, for å lede møtene i Alltinget, som på den tiden var et rådgivende organ for den danske regjeringen og kongen. De danske myndighetene tok etter hvert hensyn til Jón Sigurðssons veltalende måte å fremme islandske interesser på, og i 1874 fikk Island et begrenset selvstyre i innenrikssaker.

Fødselsdagen hans, 17. juni, er Islands nasjonaldag.

Jón Sigurðsson blir ofte omtalt som president, siden han var preses i det islandske litterære selskapet (Hið íslenzka bókmenntafélag) i en årrekke. Han er avbildet på den islandske 500 krónur-seddelen, og han er blitt hedret med frimerke på hundreårsdagen for fødsel og død, og på 150-årsdagen for fødselen, samt ved opprettelsen av den islandske republikken (på den 133. fødselsdagen hans).

17. juni 1961 fikk Island sin første gullmynt til minne om 150-års dagen for Jon Sigurdssons fødsel, 500 kronur og gullvekt 8,06 gram, samme vekt som den norske 5 Sps/20 kroner utgitt i 1874 og 75. Samme vekt hadde også de andre nordiske land for sine store gullmynter fra den tiden. ( 124 stk/1 kg ) E.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jon Sigurdsson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jon-Sigurdsson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 19937377, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

KilderRediger

  • К. Maurer. Zur politischen Geschichte Islands. Leipzig, 1880.

Eksterne lenkerRediger