Jón Árnason (1727)

Jón Árnason (født 1727, død 1777) var en islandsk sysselmann og juridisk forfatter. Han var rettshistoriker og en formuende og lærd mann.[1] Jón gikk ut fra Skálholts lærde skole i 1748 og studerte deretter jus ved Københavns Universitet. Han vendte tilbake til Island i 1754 for å overta embedet som sysselmann (fylkesmann) i Snæfellsnessýsla på Islands vestkyst.[2] Han ble sittende i dette embetet til sin død.

Jón Árnason
Født1727Rediger på Wikidata
Død1777Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkribentRediger på Wikidata

Jón minnes i dag særlig for at han i 1762 gav ut avhandlingen Historisk Indledning til den gamle og nye islandske Rettergang.[1] Avhandlingen ble til på oppfordring fra Otto Manderup, grev Rantzau, og er også tilegnet ham.[2] Boken kom senere også ut i en ny og forøket utgave. Boken er på 638 sider, og har et omfattende register. Den kom ut på et tidspunkt da det fantes svært lite juridisk litteratur som omtalte dansk-norsk (og islandsk) nasjonal lovgivning. I 1762 gjaldt Christian Vs Norske lov også på Island, og boken er i hovedsak en omtale av de prosessuelle bestemmelsene i Christian Vs Norske lov. Jón er i ettertid blitt meget sparsomt omtalt i nordisk rettshistorisk litteratur.

BibliografiRediger

  • Jón Árnason: Historisk Indledning til den gamle og nye Islandske Rættergang, med Justisråd Kofoed Anchers Fortale «Om den Theoretiske Lovkyndigheds især vore gamle Loves Nødvendighed og Nytte», København 1762.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Jón A (1727)». Nordisk familjebok. Besøkt 26. april 2021. 
  2. ^ a b Society for the Diffusion of Useful Knowledge (1844). «Arnason, Jon». The Biographical Dictionary of the Society for the. 3, del 2. Longman, Brown, Green, and Longmans, Paternoster-Row. s. 535. 

Eksterne lenkerRediger