Ivar Myklebust

norsk aktuar, historiker og bygdebokforfatter
Ivar Myklebust
Født28. september 1892
Død24. november 1966 (74 år)
Beskjeftigelse Aktuar, historiker, forfatter
Nasjonalitet Norge

Ivar Martin Myklebust (født 28. september 1892, død 24. november 1966) var en norsk aktuar, historiker og bygdebokforfatter fra Ørsta på Sunnmøre.

BakgrunnRediger

Foreldrene hans var Paul Sevrin Myklebust (1859-1934) og Sevrine Marie Arnesdatter (f.Vatne) (1862-1941). Faren startet Ørsten Uldspinderi[1] ved Rysteelva i Hovdebygda i 1890. Virksomheten ble senere til Ørsta Aktie-Ullvarefabrikk og senere Møre Ullvarefabrikk. Mellom bygdefolket ble han kalt «Spinneri-Pål». Han hadde dampskipsekspedisjon og var poståpner ved Rysten poståpneri[2].

Ivar Myklebust vokste opp i Rystene i Hovdebygda. Han begynte på middelskolen i Volda og tok eksamen som privatist i Molde i 1909. Senere begynte han på gymnaset i Volda, der han fant venner som Olav Riste (1884–1967)[3] og Olav Kårstad. I 1911 reiste han til Molde for å gå på gymnaset der, og han tok til slutt eksamen på reallinjen i Trondheim i 1913. Etter gymnaset fikk han sitt første arbeid som matematisk assistent i livsforsikringsselskapet Hygea i Bergen. Samtidig fulgte han med på forelesninger i matematikk og forsikringsteori på Universitetet. Han var med i student-venstrelaget, varaformann i realistforeningen og aktiv debattant i Studentersamfunnet.

VirksomhetRediger

Fra våren 1916 og i de følgende årene ble han ansatt som polisesjef, matematiker og aktuar i forskjellige forsikringsselskaper (Gjensidige, Norske Forenede Livsforsikringsselskap, Andvake). I 1922 ble han leder for «felleskontoret for utanlandsforsikring» og i de neste årene hadde han flere opphold i utlandet, bl.a. for å studere forsikringsteknikk. Han deltok også i aktuarkongresser både i USA og i Europa. Han hadde ellers en rekke oppdrag om forsikringsspørsmål for innenlandske selskaper og organisasjoner.

BygdebokforfatterRediger

Allerede fra 1924 hadde han forsket på beregninger av folkeøkningen i Norge på 1500-1600-tallet, og gjennom flere artikler kom han med kritiske kommentarer til bl.a. beregninger som professor Ernst Sars hadde gjort. Gjennom dette arbeidet samlet han inn et rikt tilfang av opplysninger om gardene i Ørsta, og etter hvert ble materialet så stort han syntes at han like godt kunne samle det i en gardshistorie for Ørsta (gamle Ørsta kommune). Bygdeboka Ørsta kom ut i 1933 og var da den første bygdehistorien på Sunnmøre, etter Hans Strøms berømte Beskrivelse over Fogderiet Søndmør fra 1762-1766, og en av de første bygdebøkene i Norge. Boken fikk mye positiv omtale, både fra regionalt og nasjonalt hold, og det er ikke tvil om at den ble et forbilde for innhold og utforming av en bygdehistorie.

Forskning og lagsarbeidRediger

Ved siden av arbeidet som aktuar, var Ivar Myklebust i alle år engasjert med et eller annet forskningsprosjekt og han arbeidet aktivt i fleire kommunale og regionale lag og organisasjoner. Her kan nevnes disse vervene:

Tidlig i 1960-årene var det han som fant gamle arkivopplysninger om Akerendam-forliset i 1725[4], noe som til sist førte til at vraket ble funnet ved Runde på Sunnmøre og den såkalte «Rundeskatten» ble hentet opp i juli 1972. Men fremfor alt hadde han tanker om å skrive en videreføring av bygdehistorien, en kulturhistorie for Ørsta, og gjennom årene la han ned mye arbeid med å samle inn opplysninger. Han fikk ikke tid og helse til å fullføre det arbeidet, men etter at hans død tok bygdeboknemnden for Ørsta initiativ til å få trykket en bok, basert på etterlatte manuskript og notater. Manuskriptet hadde Ivar Myklebust selv kalt Frå Erik Pontoppidan til Ivar Aasen, og med mindre redigeringer og en innledning av Ivar Grøvik, kom boken ut i 1973.

Hjemme i ØrstaRediger

Etter 1932 hadde Ivar Myklebust hjem og hus i Ørsta. I perioder var han fortsatt ofte på oppdrag andre steder i forbindelse med sin aktuarpraksis, men de siste årene skrantet helsen og det ble mindre reising. Ivar Myklebust døde 24. november 1966, 74 år gammel, og ble gravlagt fra Ørsta Frikyrkje. Om han ble det sagt at han var en unik personlighet, ein vidsynt og jordnær gransker.


ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2016. Besøkt 5. september 2015. Frå Kulturminneatlasen, om Ørsten Uldspinderi, Hovdebygda
  2. ^ [1][død lenke]Rysten postopneri, Hovdebygda
  3. ^ [2]Rektor Olav Riste
  4. ^ [3]Akerendam og Rundeskatten

BibliografiRediger

  • Ørsta (bygdebok for Ørsta), I kommisjon hjå Cammermeyers boghandel, 1933.
  • Historisk Tidsskrift bind 37 (1954-56) s.347-365 - Svartedauden. Pestår og reproduksjon
  • Heimen XII (1961-63) s.353-357 - Kan skattelistene frå tida kring 1520 nyttast til utrekning av tal av brukarar?
  • Frå Erik Pontoppidan til Ivar Aasen, Rune Forlag, Trondheim 1973.

KilderRediger

  • Lokal historie i forsking og kulturarbeid gjennom 200 år - artikkel av Randi Bjørvik (s.90) Universitetsforlaget 1970
  • Frå Erik Pontoppidan til Ivar Aasen - Innledning av Ivar Grøvik, 1973
  • Ørstingar II av Bjørn Jonson Dale, Ørsta kommune 1999