Ivar Bauck
Ivar Bauck (født 12. februar 1863, død 1. november 1937) var sønn av kjøpmann Hans Jørgen Bauck (1828-1909) og Henriette Fredrikke Bull (f. 1836). Han var bror av Trondheims-ordfører Hans Jørgen Bauck. Bauck ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1885, og tok eksamen ved Den militære høyskole i 1888, ved begge anledninger som nummer en i kullet[2].
| Ivar Bauck | |||
|---|---|---|---|
 Foto av Bauck | |||
| Født | 12. feb. 1863[1] Trondheim | ||
| Død | 1. nov. 1937[1] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder, lærer | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen | ||
| Søsken | Hans Bauck | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
Høsten 1889 ble Bauck tatt opp som aspirant i Generalstaben. Som generalstabsoffiser var Bauck lenge tilknyttet Norges Geografiske Opmaaling, hvor han bl. a. ledet Den Trigonometriske Sektion. I 1913 ble Bauck utnevnt til oberst og kommandant for Søndre Haalogalands Regiment nr. 14, og i 1916 til kommandant for Søndmør Infanteriregiment nr. 11. I 1919 ble Bauck utnevnt til generalmajor, og sjef for generalstaben[3]. I 1930 ble han kommanderende general, en stilling han beholdt frem til 1931, da han gikk av p.g.a aldersgrensen.[trenger referanse]
Bauck markerte seg gjennom karrieren som en sterk motstander av nedrustningen og underfinansieringen av det norske forsvaret.[trenger referanse]
Utmerkelser rediger
Bauck ble slått til kommandør av St. Olavs Orden 25. september 1925, «for militær fortjeneste»,[4] og var tildelt Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Han var ridder av Dannebrogsordenen og Æreslegionen, hadde storkors av Sverdordenen og 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, og var tildelt russiske Røde Kors' hederstegn.[5]
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ivar_Bauck[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ivar Bauck». Strinda: Strinda Historielag.[død lenke]
- ^ Ivar Bauck. Store norske leksikon.
- ^ Amundsen, Otto Delphin (1947). Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl & Søn Forlag. s. 128. Besøkt 27. november 2022.
- ^ Steenstrup, Hj. (1934). Hvem er hvem? 1934. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 45.