Ivan Frano Jukić
Ivan Frano Jukić (født 8. juli 1818 i Banja Luka i Det osmanske rike, død 20. mai 1857 i Wien) var en fransiskanermunk (Frano er ordensnavnet) og forfatter fra Bosnia og Hercegovina. Til tross for hans korte liv satte han spor både politisk og kulturelt i Bosnia og Hercegovina, hvor han betraktes som en av grunnleggerne til bosnisk modernisme.
| Ivan Frano Jukić | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juli 1818 Banja Luka | ||
| Død | 20. mai 1857[1] (38 år) Wien[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, historiker, folklorist | ||
| Nasjonalitet | Bosnia-Hercegovina | ||
| Gravlagt | Wien | ||
Han levde i en av de mest dramatiske periodene i Bosnia og Hercegovina sin historie, der de bosniske muslimene gjorde motstand mot Det osmanske riket og dets ledere som forsøkte å gjennomføre moderniseringsreformer. Jukić var veldig fascinert av tanken på liberal sivil orden, likhet og nasjonal frihet for sør-slaverne. Så han fulgte samme idealisme og sterke impulser som sine naboer i Serbia og Kroatia. Gruppene ble omtalt som nasjonal renessanse, men har i senere tid blir mer sett på som nasjonalistiske.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ivan Jukić var sønn av Jozo og Klara Jukić. I 1830 ble han sendt til gransiskanernes kloster i Fojnica. I 1835 kom han til Zagreb der han studerte filosofi og ble kjent med de ledende personligheter i den illyriske bevegelse. I 1837 begynte han teologistudiene i Veszprém.
Virksomhet rediger
Fra Veszprem skrev han sine første sanger, og sendte dem til Ljudevit Gaj, som han kjente fra Zagreb.
Sammen med Marijan Šunjić, Martin Nedić, Jako Baltić, Blaž Josić og Fra Grgo Martić, var Jukićs kulturelle og politiske orientering basert på den parapolitiske Bosna Srebrena som en fransiskaner-provins og som den eneste offisielle anerkjente etnisiteten under innflytelse av den romersk-katolske kirke i Osman-Balkan.
Han ble grunnlegger og redaktør av det første litterære magasinet i Bosnia og Hercegovina – Bosanski Prijatelj (Bosnisk venn), var Jukić en advokat for den religions-uavhengige kulturelle identiteten som tok i bruk ideen om en universal sivil utdanning som ikke var bundet til noen form for religion. For ham, som Ivan Lovrenović beskrev ham i sitt verk Bosanski Hrvati, etniske og landlige grenser var ikke eksisterende.
Noe av det som Jukić er mest kjent for er sitt memorandum til den osmanske regjeringen, Želje i molbe kristjanah u Bosni i Hercegovini, koje ponizno prikazuju njegovom veličanstvu sretnovladajućem sultanu Abdul-Medžidu hvor han blant annet krever at katolske og ortodokse ikke lenger skal kalles raja, men bli likestilt med de muslimske som borgere av det Osmanske imperiet. Dette memorandumet er grunnlaget for den bosniske grunnloven.
Men Jukić sin egen nasjonalitet var alltid bosnisk. Han skrev ofte under pseudonymet Slavoljub Bošnjak (Slavisk Bosnier). Med dette inkluderte han alle grupper som bodde i området. Den eneste kulturelle identiteten han påtok seg var illyrisk. Men han så alltid Bosnia sin framtid som en enhet og som en uavhengig stat.
Se også rediger
Referanser rediger
Kilder rediger
- Lovrenović, Ivan, Bosanski Hrvati
- Malcolm, Noel, Bosnia: A Short History