Wikipedia

Issay Dobrowen

norsk-russisk dirigent, komponist og pianist
(Omdirigert fra «Issay Dobrowen (død 9. desember 1953)»)

Issay Aleksandrovitsj Dobrowen (1894–1953) var en russiskfødt norsk dirigent og komponist.[12]

Issay Dobrowen
Født27. feb. 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nizjnij Novgorod[5]
Død9. des. 1953[6][7][8][9]Rediger på Wikidata (59 år)
Oslo[10]
BeskjeftigelseDirigent, komponist, pianist, akademisk musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKonservatoriet i Moskva
NasjonalitetNorge
Det russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtVår Frelsers gravlund[2][11]
Issay Dobrowen på Commons

Liv og karriere rediger

Issay Aleksandrovitsj Dobrowen (russisk: Исай Александрович Добровейн) ble født 15. februarjul./ 27. februar 1894greg.[fn 1]. i Nizjnij Novgorod, Russland. Hans fødenavn var Itschok Zorachovitsj Barabeitsjik (Ицхок Зорахович Барабейчик). Han døde 9. desember 1953 i Oslo.

Faren, Zorach, spilte i et lokalt orkester. Han klarte bare så vidt å brødfø sin lille familie, så Itschok, som var foreldrenes fjerde barn, ble adoptert av familien til morens stefar. Han fikk da navnet Dobrowel, i studietida endret han det til Dobrowejn, og etter at han emigrerte i 1922 ble han kjent under navnet Issay Dobrowen.

Allerede som fireåring opptrådte Dobrowen offentlig på piano i Nizjnij Novgorod. Han studerte piano med Konstantin Igumnov og komposisjon med Sergej Tanejev ved konservatoriet i Moskva, og ble snart regnet som en av de beste pianostudentene. Han fikk gullmedalje i pianospill da han ble uteksaminert i 1911.

Dobrowen fortsatte deretter sine studier med Leopold Godowsky i Wien. På grunn av vantrivsel flyttet han etter knapt et år til Paris, der han ble tatt vel i mot av det eksilrussiske miljøet, der også barndomsvennen Maksim Gorkij var. I Paris var Dobrowen solist under dirigentene Sergej Kusevitskij og Nikolai Malko, og opptrådte som kammermusiker og akkompagnatør.

Etter et halvår i Paris drev hjemlengselen ham tilbake til Moskva. Her skrev og spilte han scenemusikk for Konstantin Stanislavskijs Kunstnerteater som noen år tidligere var blitt berømt for sine oppsetninger av Anton Tsjekhovs dramaer. I 1918 startet Dobrowen dirigentkarrieren og ble etter kort tid ansatt som dirigent ved Bolsjojteateret.

I 1920 skjedde en episode som er velkjent i russernes bevissthet: under et besøk hos sin hjemvendte venn Gorkij spilte Dobrowen Beethovens Klaversonate nr. 23 i f-moll op. 57 «Appassionata» for en begeistret Lenin. Sovjetregimet utnyttet møtet i propagandaøyemed, og i 1963 ble det laget en spillefilm med denne hendelsen som et sentralt element.

Av ukjente grunner fornyet ikke Bolsjojteateret engasjementet til Dobrowen i 1922, og på grunn av usikkerhet rundt framtida – han selv var jøde og kona av tysk herkomst – flyttet familien med to små barn til Dresden.[13] På byens Semperoper var Fritz Busch i gang med å forberede den tyske uroppførelsen av Musorgskijs opera Boris Godunov. Dobrowen hadde nettopp medvirket under en oppføring av verket i Russland, og tilbød ham sin hjelp. Fritz Busch ble så imponert over Dobrowen at han gav ham ansvar for iscenesettelsen av operaen. Oppsetningen ble en av de største triumfene i operaens historie, og med ett kunne Dobrowen velge og vrake i tilbud fra europeiske orkestre. Fra 1924 dirigerte han i Berlin, den bulgarske opera i Sofia (1927–28), Oslo-Filharmonien (1927–1931), Frankfurt am Main og San Francisco (fra 1930), og operaen i Budapest (1936–39).

Han og familien fortsatte å bo i Oslo etter at han sluttet som kunsternisk leder og hadde mange oppdrag internasjonalt.[14] Dobrowen ble norsk statsborger i 1929.[13][15][16]

Tidlig på 1930-tallet forsto familien at heller ikke Tyskland kunne tilby dem en blivende framtid, så de besluttet seg for å emigrere igjen. Dobrowen brukte Nansenpasset for å komme seg rundt i Europa, men dette var upraktisk, og da han ble ansatt i Oslo sørget Fridtjof Nansen for at hele familien fikk norsk statsborgerskap. Det var derfor nærliggende å slå seg ned i Norge, noe de gjorde i 1934.

Etter den tyske invasjonen i 1940 måtte familien emigrere for tredje gang, denne gangen flyktet de til Sverige og Stockholm hvor Dobrowen ble ansatt ved Kungliga Teatern. Under krigen arbeidet han utelukkende med svenske orkestre og satte opp en rekke operaer. Ingmar Bergman fortalte at Dobrowens iscenesettelser gjorde dypt inntrykk på ham.

Dobrowen fortsatte å bo i Stockholm etter krigen, men gjenopptok sin internasjonale karriere. Blant annet gjorde han en rekke innspillinger med Walter Legges nyopprettede Philharmonia Orchestra allerede i 1945. I årene 1946 til 1952 spilte han inn 20 timer musikk for HMV. Han dirigerte symfonikonserter og fortsatte å iscenesette operaer, og ble spesielt kjent som ekspert på russisk musikk. I 1949 tok han initiativet til oppføringen av en serie russiske operaer ved La Scala, hvor han var både regissør og dirigent. I sine siste år delte han stillingen som musikksjef med Wilhelm Furtwängler, Victor de Sabata og Herbert von Karajan.

Issay Dobrown er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[17]

Musikk rediger

Dobrowens opusliste omfatter 20 numre, blant annet romanser, en klaverkonsert, en fiolinsonate og andre klaver- og fiolinverk av ulikt omfang. I tillegg foreligger mannskorsanger, film- og scenemusikk i manuskriptform.

Dobrowens pianomusikk kan minne om Rakhmaninov. Orkestreringen av Pianokonsert i ciss-moll, op. 20[fn 2] viser også trekk fra Medtner og Skrjabins musikk.

I dag er Dobrowens musikk relativt ukjent, men de senere årene har innspillinger av pianokonserten, pianosonater og en fiolinsonate, ledet til fornyet interesse.

Innspillinger rediger

  • Issay Dobrowen: Piano Concerto, Sonata-Skaza, Jugend-Sonate, Deuxième Sonate, Jørn Fossheim piano, Aleksandr Dmitriev dirigent for St. Petersburgs akademiske filharmoniske orkeste (Академический симфонический оркестр Санкт-Петербургской филармонии), Simax Classics 2004, PSC 1246.

Litteratur rediger

  • Alain Pâris: «Dobrowen, Isay A.» i Klassische Musik im 20. Jahrhundert. 2. opplag. dtv, München 1997, ISBN 3-423-32501-1, s. 205.
  • Sam H. Shirakawa: The devil's music master - the controversial life and career of Wilhelm Furtwängler. Oxford Univ. Press, New York 1992, s. 255. ISBN 0-19-506508-5

Referanser rediger

  1. ^ Norges musikkhistorie, «1914-50: inn i Mediealderen», side(r) 152, ISBN-10 82-03-22172-6, bind 4[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Issay Dobrowen, (27.februar 1894 - 09.desember 1953).», besøkt 25. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aftenposten, «Issay Dobrowen død», utgitt 9. desember 1953[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ABC, utgitt 21. februar 1935, «Kapellmester Issay Dobrowen, 41 år»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Grove Music Online, Grove Music Online-ID 07898[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Visuotinė lietuvių enciklopedija Online, Visuotinė lietuvių enciklopedija-ID isaj-dobrovein[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 20. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1978. ISBN 8202036909. 
  13. ^ a b Svendsen, Trond Olav (1. juli 2020). «Issay Dobrowen». Store norske leksikon. Besøkt 20. juni 2021. 
  14. ^ Norges musikkhistorie. Oslo: Aschehoug. 2000. ISBN 8203223826. 
  15. ^ Tidens leksikon. Oslo: Tiden. 1975. ISBN 8210009206. 
  16. ^ Rønning, Tekst og foto: Aina Johnsen (2. juli 2013). «Kim Dobrowen: Norges råeste inn i hovedstyret». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 21. juni 2021. «Bak det fremmedklingende navnet skjuler det seg en spennende historie. Navnet Dobrowen er russisk, og bestefaren var dirigent for Oslofilharmonien på 20-tallet. Dermed fikk familien norsk statsborgerskap, et dokument som kom godt med da den russiske familien mer eller mindre måtte rømme fra Tyskland på 30-tallet. Faren var to år da familien forlot Moskva og 14 da han kom til Norge, der han giftet seg og fikk en datter og en sønn.» 
  17. ^ Slekt og Data Gravminnebasen, Minneside basert på bilder og gravminnedata for Issay Dobrowen, (27.februar 1894 - 09.desember 1953)

Fotnoter rediger

  1. ^ En del databaser oppgir fødselsåret til 1891, men all avisomtale i forbindelse med hans død i 1953 oppgav at han da var 59 år gammel.
  2. ^ Partituret ble publisert av Universal Edition i 1928, se Hofmeisters Monatsberichte

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 José Eibenschütz  		Dirigent Oslo-Filharmonien
(1927–1931)
 Etterfølger:
 Olav Kielland
Odd Grüner-Hegge 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Issay_Dobrowen&oldid=23158231»