Israelsk standardtid

Israelsk standardtid (IST, hebraisk: שעון ישראל, She'on Yisra'el; «Israel-tid») er standardtidssonen i Israel. Den er to timer foran UTC (UTC+2).

Tidssoner i Midtøsten:
    UTC+02:00 Egyptisk standardtid
    UTC+02:00

UTC+03:00
Østeuropeisk tid /
Israelsk standardtid /
Palestinsk standardtid
Østeuropeisk sommertid /
Israelsk sommertid /
Palestinsk sommertid
    UTC+03:00 Arabisk standardtid /
Tyrkisk standardtid
    UTC+03:30 Iransk standardtid
    UTC+04:00 Persiabukta standardtid
Normaltid observert hele året
Sommertid observert

Differansen fra UTC er den samme som østeuropeisk tid store deler av året, men siden israelsk sommertid slutter tidligere om høsten, er israelsk tid lik sentraleuropeisk tid mellom to og syv uker disse månedene. Israels skifte til sommertid om våren skjer også enten to dager før eller fem dager etter skiftet i Europa, siden de endrer til sommertid på en fredag, og ikke søndag slik som de fleste andre land. Israel praktiserer altså sommertid, lokalt kalt israelsk sommertid (hebraisk: שעון קיץ, sh'on kayits, tidvis forkortet IDT på engelsk).

I 2005 ble det fastsatt en lov som bestemte at klokken skulle stilles én time frem kl. 02.00 (til 03.00) siste fredag før 2. april. På siste søndag før 10. tisjré (den jødiske Jom kippúr-helligdagen) stilles klokken én time tilbake kl. 02.00 (til 01.00).

Den tidligste datoen for skifte til sommertid er 26. mars og den seneste er 1. april. Den tidligste datoen for å skifte tilbake til standardtid er 8. september og seneste er 13. oktober. Det totale antallet dager varierer mellom 163 og 198, med 180 i gjennomsnitt.

Før denne loven ble iverksatt hadde innenriksministeren autoritet til å bestemme start- og sluttdatoene for israelsk sommertid. Lengden på sommertiden var da i stor grad avhengig av ministerens politiske tilknytning.

Eksterne lenker rediger