Israels statsminister
Israels statsminister er lederen i den israelske regjeringen og den mektigste politiske embetsmannen i Israel (Israels president har en symbolsk rolle). Han eller hun har den utøvende myndighet i landet, og har offisielt tilholdssted i Jerusalem. Den nåværende statsministeren er Benjamin Netanyahu fra partiet Likud, den 15. personen som innehar stillingen (ekskludert vikarer).
Israels statsminister | |||||
---|---|---|---|---|---|
רֹאשׁ הַמֶּמְשָׁלָה | |||||
![]() | |||||
![]() |
|||||
Type | regjeringssjef | ||||
Sittende Benjamin Netanyahu siden 29. desember 2022 | |||||
Virkeområde | Israel | ||||
Residens | Beit Aghion | ||||
Utpekes av | Israels president i egenskap av statssjef | ||||
Etablert | 14. mai 1948 | ||||
Første embedsholder | David Ben-Gurion 1948–54 | ||||
Underlagt | Knesset | ||||
Nettsted | https://www.gov.il/ |
Etter et valg nominerer presidenten en statsminister etter å ha spurt partilederne hvem de støtter til å få posisjonen, selv om det fra 1996 til 2001 ble valgt statsminister ved separert valg fra resten av Knesset.
På hebraisk er stillingen kalt Rosh HaMemshala (ראש הממשלה, bokstavelig leder for regjering), et uttrykk som også gjelder for utenlandske statsministre. Av og til brukes tittelen «premier» når man refererer til statsministeren.[trenger referanse]
Liste over Israels statsministreRediger
Totalt tretten personer har vært statsminister i Israel, inkludert nåværende. Fem av disse har tjent ved to separate tidsperioder.
Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | ||
---|---|---|---|---|---|
1. | David Ben-Gurion (1886–1973) |
14. mai 1948 | 7. desember 1953 | Mapai[1] | |
2. | Moshe Sharett (1894–1965) |
7. desember 1953 | 2. november 1955 | ||
(1) | David Ben-Gurion (1886–1973) |
2. november 1955 | 21. juni 1963 | ||
3. | Levi Eshkol (1895–1969) |
21. juni 1963 | 26. februar 1969 | ||
– | Yigal Allon (1918–1980) (fungerende) |
26. februar 1969 | 17. mars 1969 | Avoda | |
4. | Golda Meir (1898–1978) |
17. mars 1969 | 3. juni 1974 | ||
5. | Yitzhak Rabin (1922–1995) |
3. juni 1974 | 22. april 1977 | ||
– | Shimon Peres (1923–2016) (fungerende) |
22. april 1977 | 21. juni 1977 | ||
6. | Menachem Begin (1913–1992) |
21. juni 1977 | 10. oktober 1983 | Likud | |
7. | Yitzhak Shamir (1915–2012) |
10. oktober 1983 | 14. september 1984 | ||
8. | Shimon Peres[2] (1923–2016) |
14. september 1984 | 20. oktober 1986 | Avoda | |
(7) | Yitzhak Shamir[2] (1915–2012) |
20. oktober 1986 | 13. juli 1992 | Likud | |
(5) | Yitzhak Rabin (1922–1995) |
13. juli 1992 | 4. november 1995[3] | Avoda | |
(8) | Shimon Peres (1923–2016) |
4. november 1995 | 18. juni 1996 | ||
9. | Benjamin Netanyahu (1949–) |
18. juni 1996 | 6. juli 1999 | Likud | |
10. | Ehud Barak (1942–) |
6. juli 1999 | 7. mars 2001 | Yisra'el Ahat | |
11. | Ariel Sharon[4] (1928–2014) |
7. mars 2001 | 4. januar 2006 | Likud / Kadima | |
12. | Ehud Olmert[5] (1945–) |
4. januar 2006 | 31. mars 2009 | Kadima | |
(9) | Benjamin Netanyahu (1949–) |
31. mars 2009 | 13. juni 2021 | Likud | |
13. | Naftali Bennett | 13. juni 2021 | 1. juli 2022 | Yamina | |
14. | Yair Lapid | 1. juli 2022 | 29. desember 2022 | Yesh Atid | |
(9) | Benjamin Netanyahu (1949–) |
29. desember 2022 | Likud |
FotnoterRediger
- ^ I 1968 fusjonerte Mapai med flere andre partier og dannet det israelske Arbeiderpartiet
- ^ a b Etter valget i 1984, dannet Likud og Arbeiderpartiet en koalisjonsregjering, og statsministerposten ble byttet midtveis i valgperioden. Shimon Peres fra Arbeiderpartiet var statsminister de første to år, hvoretter Yitzhak Shamir overtok. Etter valget i 1988 kunne Likud ta makten uten støtte fra Arbeiderpartiet, og Yitzhak Shamir ble igjen statsminister.
- ^ Myrdet mens han var statsminister.
- ^ 21. november 2005 forlot Sharon Likud, sammen med flere regjeringsmedlemmer og medlemmer av Knesset, på grunn av uenighet om tilbaketrekningen fra Gazastripen og forhandlinger om Vestbreddens status. Sharon dannet det nye partiet Kadima, som stilte til valg i mars 2006. Inntil da fortsatte Sharon som statsminister uten parlamentarisk majoritetsstøtte, etter at Arbeiderpartiet hadde forlatt koalisjonen.
- ^ Som følge av at Sharon fikk en alvorlig hjerneblødning og ble lagt i narkose, ble Ehud Olmert innsatt som fungerende statsminister. Den 14. april 2006 ble han formelt statsminister.
Eksterne lenkerRediger
- (ar) Offisielt nettsted
- (en) Prime ministers of Israel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons