Åpne hovedmenyen

Irans revolusjonsgarde

Irans revolusjonsgarde
Seal of the Army of the Guardians of the Islamic Revolution.svg
Basisdata
Aktiv:1979–
Motto:وَأَعِدُّوا لَهُمْ مَا اسْتَطَعْتُمْ مِنْ قُوَّةٍ[1]
Land:Iran
Overordnet enhet:Irans øverste leder
Størrelse:ca. 120 000
Operativt oppdrag:
Rolle:forsvar av Irans islamsk-republikanske styreform
Innsatser:Iran–Irak-krigen, det kurdiske opprøret i Iran, den libanesiske borgerkrigen, borgerkrigen i Syria m.fl.

Irans revolusjonsgarde (persisk: سپاه پاسداران انقلاب اسلامی ‎ / Sepāh-e Pāsdārān-e Enqelāb-e Eslāmi, bokstavelig: Den islamske revolusjonens vokteres armé) er en del av Irans forsvar. Den ble stiftet av Ruhollah Khomeini 5. mai 1979,[2] og utviklet seg til en viktig aktør under Iran–Irak-krigen (1980–1988). Mens Irans regulære militærstyrker (artesh) forsvarer landets grenser og opprettholder indre orden, i henhold til Irans konstitusjon, er hensikten med Irans revolusjonsgarde at den skal beskytte Irans islamske og ensrettede system.[3] Irans revolusjonsgarde har fastslått at deres rolle i å beskytte det islamske systemet er å forhindre utenlandsk innblanding foruten statskupp fra militæret eller «avvikende bevegelser».[4][5]

Revolusjonsgarden har rundt 125 000 militært personell, inkludert bakkestyrker, flyvåpen og marinestyrker. Dets marinestyrkers fremste oppgave er å drive kontroll over Persiabukta.[6] Den kontrollerer også den paramilitære Basijmilitsen som har rundt 90 000 aktive soldater.[7] I de siste årene har Revolusjonsgarden utviklet seg til «et forretningsimperium» bestående «multimilliarder av dollar»,[8] og det er rapportert som den «tredje rikeste organisasjonen i Iran», etter National Iranian Oil Company og Imam Reza-stiftelsen.[9] Revolusjonsgardens eget nyhetsorgan er Sepah News.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ http://corpus.quran.com/translation.jsp?chapter=8&verse=60
  2. ^ International Institute for Strategic Studies (IISS) (2006): Military Balance 2006, Routledge for the IISS, London, s. 187
  3. ^ «Profile: Iran's Revolutionary Guards». BBC. 18. oktober 2009.
  4. ^ Mottale, Morris M. (2010): «The birth of a new class – Focus». Al Jazeera English.
  5. ^ Lalevee, Thierry (11. september 1984): «Iran's Revolutionary Guards in power bid» Arkivert 6. juni 2013 hos Wayback Machine. (PDF). Executive Intelligence Review (LaRouche Publications) 11 (35), s. 44.
  6. ^ «The Consequences of a Strike on Iran: The Iranian Revolutionary Guard Corps Navy» Arkivert 3. februar 2012 hos Wayback Machine., GlobalBearings.net, 15. desember 2011.
  7. ^ Abrahamian, Ervand (2008): History of Modern Iran, Columbia University Press, s. 175–176
  8. ^ Slackman, Michael (21. juli 2009): «Hard-Line Force Extends Grip Over a Splintered Iran». New York Times
  9. ^ Aryan, Hossein (15. januar 2009): «Iran's Basij Force – The Mainstay of Domestic Security». RFERL.
  10. ^ «Picture imperfect», The Economist 9. mars 2013

LitteraturRediger

  • Wise, Harold Lee (2007): Inside the Danger Zone: The U.S. Military in the Persian Gulf 1987–88. Annapolis: Naval Institute Press. ISBN 1-59114-970-3. (diskuterer amerikanske militære sammenstøt med den iranske revolusjonsgarden under Iran-Irak-krigen)
  • Safshekan, Roozbeh; Sabet, Farzan (høsten 2010): «The Ayatollah's Praetorians: The Islamic Revolutionary Guard Corps and the 2009 Election Crisis» i: The Middle East Journal, 64 (4), s. 543–558(16).

Eksterne lenkerRediger