Irans revolusjonsgarde
| Irans revolusjonsgarde | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1979– | ||
| Motto | وَأَعِدُّوا لَهُمْ مَا اسْتَطَعْتُمْ مِنْ قُوَّةٍ[1] | ||
| Land | Iran | ||
| Størrelse | ca. 120 000 | ||
| Hovedkvarter | Teheran | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | forsvar av Irans islamsk-republikanske styreform | ||
| Innsatser | Iran–Irak-krigen, det kurdiske opprøret i Iran, den libanesiske borgerkrigen, borgerkrigen i Syria m.fl. | ||
Irans revolusjonsgarde (persisk: سپاه پاسداران انقلاب اسلامی / Sepāh-e Pāsdārān-e Enqelāb-e Eslāmi, bokstavelig: Den islamske revolusjonens vokteres armé) er en del av Irans forsvar. Den ble stiftet av Ruhollah Khomeini 5. mai 1979,[2] og utviklet seg til en viktig aktør under Iran–Irak-krigen (1980–1988). Mens Irans regulære militærstyrker (artesh) forsvarer landets grenser og opprettholder indre orden, i henhold til Irans konstitusjon, er hensikten med Irans revolusjonsgarde at den skal beskytte Irans islamske og ensrettede system.[3] Irans revolusjonsgarde har fastslått at deres rolle i å beskytte det islamske systemet er å forhindre utenlandsk innblanding foruten statskupp fra militæret eller «avvikende bevegelser».[4][5]
Revolusjonsgarden har rundt 125 000 militært personell, inkludert bakkestyrker, flyvåpen og marinestyrker. Dets marinestyrkers fremste oppgave er å drive kontroll over Persiabukta.[6] Den kontrollerer også den paramilitære Basijmilitsen som har rundt 90 000 aktive soldater.[7] I de siste årene har Revolusjonsgarden utviklet seg til «et forretningsimperium» bestående «multimilliarder av dollar»,[8] og det er rapportert som den «tredje rikeste organisasjonen i Iran», etter National Iranian Oil Company og Imam Reza-stiftelsen.[9] Revolusjonsgardens eget nyhetsorgan er Sepah News.[10]
Quds-styrkenRediger
Quds-styrken, eller al-Quds-styrken, (persisk: سپاه قدس) er revolusjonsgardens utenlandsavdeling,[11] og støtter Irans allierte i andre land i Midtøsten.[12] Den var under ledelse av Ghassem Soleimani inntil han ble drept i et amerikansk angrep i januar 2020.[13]
BilderRediger
.jpg)
.jpg)
ReferanserRediger
- ^ http://corpus.quran.com/translation.jsp?chapter=8&verse=60
- ^ International Institute for Strategic Studies (IISS) (2006): Military Balance 2006, Routledge for the IISS, London, s. 187
- ^ «Profile: Iran's Revolutionary Guards». BBC. 18. oktober 2009.
- ^ Mottale, Morris M. (2010): «The birth of a new class – Focus». Al Jazeera English.
- ^ Lalevee, Thierry (11. september 1984): «Iran's Revolutionary Guards in power bid» Arkivert 6. juni 2013 hos Wayback Machine. (PDF). Executive Intelligence Review (LaRouche Publications) 11 (35), s. 44.
- ^ «The Consequences of a Strike on Iran: The Iranian Revolutionary Guard Corps Navy» Arkivert 3. februar 2012 hos Wayback Machine., GlobalBearings.net, 15. desember 2011.
- ^ Abrahamian, Ervand (2008): History of Modern Iran, Columbia University Press, s. 175–176
- ^ Slackman, Michael (21. juli 2009): «Hard-Line Force Extends Grip Over a Splintered Iran». New York Times
- ^ Aryan, Hossein (15. januar 2009): «Iran's Basij Force – The Mainstay of Domestic Security». RFERL.
- ^ «Picture imperfect», The Economist 9. mars 2013
- ^ [1]
- ^ [2]
- ^ [3]
LitteraturRediger
- Wise, Harold Lee (2007): Inside the Danger Zone: The U.S. Military in the Persian Gulf 1987–88. Annapolis: Naval Institute Press. ISBN 1-59114-970-3. (diskuterer amerikanske militære sammenstøt med den iranske revolusjonsgarden under Iran-Irak-krigen)
- Safshekan, Roozbeh; Sabet, Farzan (høsten 2010): «The Ayatollah's Praetorians: The Islamic Revolutionary Guard Corps and the 2009 Election Crisis» i: The Middle East Journal, 64 (4), s. 543–558(16).
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Army of the Guardians of the Islamic Revolution – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
