Irans revolusjonsgarde

Irans revolusjonsgarde[a] (IRGC) er en del av Irans forsvar. Den ble stiftet av Ruhollah Khomeini 5. mai 1979,[2] og utviklet seg til en viktig aktør under Iran–Irak-krigen (1980–1988). Mens Irans regulære militærstyrker (artesh) forsvarer landets grenser og opprettholder indre orden, i henhold til Irans konstitusjon, er hensikten med Irans revolusjonsgarde at den skal beskytte Irans islamske og ensrettede system.[3] Irans revolusjonsgarde har fastslått at deres rolle i å beskytte det islamske systemet er å forhindre utenlandsk innblanding foruten statskupp fra militæret eller «avvikende bevegelser».[4][5]

Irans revolusjonsgarde
Basisdata
Aktiv1979–
Mottoوَأَعِدُّوا لَهُمْ مَا اسْتَطَعْتُمْ مِنْ قُوَّةٍ[1]
LandIran
Etablert5. mai 1979
SjefØverste leder i Iran
Størrelseca. 120 000
HovedkvarterTeheran
Operativt oppdrag
Rolleforsvar av Irans islamsk-republikanske styreform
KonflikterIran–Irak-krigen, det kurdiske opprøret i Iran, den libanesiske borgerkrigen, borgerkrigen i Syria m.fl.
Betydningsfull
hendelse
Israels bombing av Irans ambassade i Damaskus

Revolusjonsgarden har rundt 125 000 militært personell, inkludert bakkestyrker, flyvåpen og marinestyrker. Dets marinestyrkers fremste oppgave er å drive kontroll over Persiabukta.[6] Den kontrollerer også den paramilitære Basijmilitsen som har rundt 90 000 aktive soldater.[7] I de siste årene har Revolusjonsgarden utviklet seg til «et forretningsimperium» bestående «multimilliarder av dollar»,[8] og det er rapportert som den «tredje rikeste organisasjonen i Iran», etter National Iranian Oil Company og Imam Reza-stiftelsen.[9] Revolusjonsgardens eget nyhetsorgan er Sepah News.[10]

Quds-styrken

rediger

Quds-styrken, eller al-Quds-styrken, (persisk: سپاه قدس‎) er revolusjonsgardens utenlandsavdeling,[11] og støtter Irans allierte i andre land i Midtøsten.[12]

Siden 2010, da Ali Khamenei i en tale snakket om "trusler mot den islamske republikken"[13], har Quds virksomhet også rettet seg mot landets religiøse minoriteter, som Bahai-samfunnet og det kristne huskirkenettverket[14].

Quds var under ledelse av Quasem Soleimani inntil han ble drept i et amerikansk angrep i januar 2020.[15]

Nedskyting

rediger

Iranske myndigheter avviste i utgangspunktet ansvar for nedskytingen av Ukraine International Airlines Flight 752. Senere innrømmet imidlertid Revolusjonsgarden at flyet var blitt skutt ned ved en feil.[16]

Luft- og romfartsstyrken i Irans Revolusjonsgarde tok «fullt ansvar» for uforvarende å ha skutt ned flyet med et luftvernmissil den 8. januar 2020.[17][18] President Hassan Rouhani uttalte at flyet nærmet seg en IRGC base da det ble skutt ned; ifølge en høytstående kommandør i Revolusjonsgarden ble flyet forvekslet med et kryssermissil. Den 17. januar 2020 forsvarte Irans øverste leder, Ali Khamenei, Revolusjonsgarden i sin fredagsbønn.[19] Han kalte nedskytingen en «bitter» tragedie og erklærte at «Irans fiender» hadde utnyttet hendelsen og militærets innrømmelse til å «svekke» IRGC.[20]

Bilder

rediger

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ persisk: سپاه پاسداران انقلاب اسلامی ‎ / Sepāh-e Pāsdārān-e Enqelāb-e Eslāmi, bokstavelig: Den islamske revolusjonens vokteres armé

Referanser

rediger
  1. ^ http://corpus.quran.com/translation.jsp?chapter=8&verse=60
  2. ^ International Institute for Strategic Studies (IISS) (2006): Military Balance 2006, Routledge for the IISS, London, s. 187
  3. ^ «Profile: Iran's Revolutionary Guards». BBC. 18. oktober 2009.
  4. ^ Mottale, Morris M. (2010): «The birth of a new class – Focus». Al Jazeera English.
  5. ^ Lalevee, Thierry (11. september 1984): «Iran's Revolutionary Guards in power bid» Arkivert 6. juni 2013 hos Wayback Machine. (PDF). Executive Intelligence Review (LaRouche Publications) 11 (35), s. 44.
  6. ^ «The Consequences of a Strike on Iran: The Iranian Revolutionary Guard Corps Navy» Arkivert 3. februar 2012 hos Wayback Machine., GlobalBearings.net, 15. desember 2011.
  7. ^ Abrahamian, Ervand (2008): History of Modern Iran, Columbia University Press, s. 175–176
  8. ^ Slackman, Michael (21. juli 2009): «Hard-Line Force Extends Grip Over a Splintered Iran». New York Times
  9. ^ Aryan, Hossein (15. januar 2009): «Iran's Basij Force – The Mainstay of Domestic Security». RFERL.
  10. ^ «Picture imperfect», The Economist 9. mars 2013
  11. ^ [1]
  12. ^ [2]
  13. ^ «Leader's Speech on His Arrival in Qom». Khamenei.ir (på engelsk). 18. oktober 2010. Besøkt 4. februar 2020. 
  14. ^ «The Revolutionary Guards, Iran’s chief instrument of repression». Article 18 (på engelsk). 10. januar 2020. Besøkt 4. februar 2020. 
  15. ^ [3]
  16. ^ «Iran plane crash: Khamenei defends armed forces in rare address» (på engelsk). BBC News. 17. januar 2020. 
  17. ^ «Suleimani's death stifled rebellion in Iran. But a downed jetliner reignites dissent». Los Angeles Times (på engelsk). 11. januar 2020. Arkivert fra originalen 12 January 2020. Besøkt 12 January 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  18. ^ «Ukraine Airlines Sues Iran And IRGC For $1bln Over Downed Plane». www.iranintl.com (på engelsk). 7. juli 2022. Besøkt 15. juni 2025. 
  19. ^ «Iran admits to 'unintentionally' shooting down Ukrainian airliner, blames 'human error'». Los Angeles Times (på engelsk). 13. januar 2020. Arkivert fra originalen 14 January 2020. Besøkt 14 January 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  20. ^ «Iran's Khamenei defends Revolutionary Guard in rare Friday sermon». Arkivert fra originalen 17 January 2020. Besøkt 18 January 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)

Litteratur

rediger
  • Wise, Harold Lee (2007): Inside the Danger Zone: The U.S. Military in the Persian Gulf 1987–88. Annapolis: Naval Institute Press. ISBN 1-59114-970-3. (diskuterer amerikanske militære sammenstøt med den iranske revolusjonsgarden under Iran-Irak-krigen)
  • Safshekan, Roozbeh; Sabet, Farzan (høsten 2010): «The Ayatollah's Praetorians: The Islamic Revolutionary Guard Corps and the 2009 Election Crisis» i: The Middle East Journal, 64 (4), s. 543–558(16).

Eksterne lenker

rediger