Wikipedia

Irans provinser

Iran er inndelt i 31 provinser[1] (persisk: استان ostān, flertall استان‌ها ostānhā), som hver er styrt fra et lokalt senter, vanligvis provinsens største by, som kalles provinsens hovedstad (persisk: مرکز markaz). Provinsmyndighetene ledes av en generalguvernør (persisk: استاندار ostāndār), som utpekes av innenriksministeren og godkjennes av regjeringen.

Irans provinser

Historie rediger

Inntil 1950 var Iran inndelt i tolv provinser: Ardalan, Aserbajdsjan, Balutsjistan, Fars, Gilan, Araq-e Ajam, Khorasan, Khuzestan, Kerman, Larestan, Lorestan og Mazandaran. I 1950 ble provinsinndelingen omorganisert, og bestod av 10 nummererte provinser. Siden den gang er flere av provinsene delt opp i mindre enheter. Sist ble Khorasan delt opp i tre provinser i 2004[2], mens Albors ble skilt ut fra Teheran i 2010.[1]

Underinndelinger rediger

Hver provins er videre inndelt i fylker kalt shahrestan (persisk: شهرستان), og hvert fylke er inndelt i distrikter kalt bakhsh (persisk: بخش).

Oversikt rediger

Provins Hovedstad Areal (km²)[3] Befolkning[4] Folketetthet
(personer/km²) 		Antall shahrestaner (fylker) Noter
Alborz Karaj 5 833 1 375 450 235,8 4 Var en del av Teheran frem til 23. juni 2010.
Ardabil Ardabil 17 800 1 257 624 70,7 9 Var en del av Øst-Aserbajdsjan frem til 1993
Bushehr Bushehr 22 743 887 115 35,9 9 Opprinnelig en del av Fars. Frem til 1977 var provinsen kjent som Khalij-e Fars (Den persiske gulf).
Chahar Mahaal og Bakhtiari Shahrekord 16 332 842 002 51,6 6 Var en del av Isfahan frem til 1973.
Fars Shiraz 122 608 4 385 869 35,8 23
Gilan Rasht 14 042 2 410 523 171,7 16
Golestan Gorgan 20 195 1 637 063 81,1 11 Dannet fra shahrestanene Aliabad, Gonbad-e-kavus, Gorgan, Kordkuy, Minudasht, og Torkaman, som løsrev seg fra Mazandaran 31. mai 1997. Gorgan ble kalt Esteraba eller Astarabad frem til 1937.
Hamadan Hamadan 19 368 1 738 772 89,8 8 Opprinnelig del av Kermanshah.
Hormozgan Bandar Abbas 70 669 1 314 667 18,6 11 Opprinnelig del av Kerman. Frem til 1977 var provinsen kjent som Banader va Jazayer-e Bahr-e Oman (Omansjøens havner og øyer).
Ilam Ilam 20 133 545 093 27,1 7 Opprinnelig del av Kermanshah.
Isfahan Isfahan 107 029 4 454 595 41,6 21 I 1986 ble deler av Markazi-provinsen overført til Isfahan, Semnan og Zanjan.
Kerman Kerman 180 836 2 432 927 13,5 14
Kermanshah Kermanshah 24 998 1 938 060 77,5 13 Mellom 1950 og 1979 het både provinsen og byen Kermanshah Kermanshahan, og mellom 1979 og 1995 het begge Bakhtaran.
Khuzestan Ahvaz 64 055 4 345 607 67,8 18
Kohkiluyeh og Buyer Ahmad Yasuj 15 504 695 099 44,8 5 Opprinnelig en del av Khuzestan-provinsen. Frem til 1990 ble provinsen kalt Bovir Ahmadi og Kohkiluyeh.
Kurdistan Sanandaj 29 137 1 574 118 54,0 9 Opprinnelig en del av Gilan-provinsen.
Lorestan Khorramabad 28 294 1 758 628 62,2 9 Opprinnelig del av Khuzestan-provinsen.
Markazi Arak 29 130 1 361 394 46,7 10 Opprinnelig del av Mazandaran-provinsen. I 1986 ble deler av Markazi overført til provinsene Isfahan, Semnan, og Zanjan.
Mazandaran Sari 23 701 2 818 831 118,9 15
Nord-Khorasan Bojnourd 28 434 786 918 27,7 6 Dannet 29. september 2004, da Khorasan ble delt i de tre provinsene Nord-Khorasan, Razavi-Khorasan og Sør-Khorasan.
Qazvin Qazvin 15 549 1 166 861 75,0 5 Dannet fra shahrestanene Qazvin og Takestan, som løsrev seg fra Zanjan-provinsen 31. desember 1996.
Qom Qom 11 526 1 064 456 92,4 1 Frem til 1995 var Qom en shahrestan i Teheran-provinsen.
Razavi-Khorasan Mashhad 144 681 5 202 770 36,0 19 Dannet 29. september 2004, da Khorasan ble delt i de tre provinsene Nord-Khorasan, Razavi-Khorasan og Sør-Khorasan.
Semnan Semnan 97 491 589 512 6,0 4 Opprinnelig del av Mazandaran-provinsen. I 1986 ble deler av Markazi-provinsen overført til Isfahan, Semnan og Zanjan.
Sistan og Balutsjistan Zahedan 181 785 2 290 076 12,6 8 Frem til 1986 kalt Balutsjistan og Sistan.
Sør-Khorasan Birjand 69 555 510 218 7,3 4 Dannet 29. september 2004, da Khorasan ble delt i de tre provinsene Nord-Khorasan, Razavi-Khorasan og Sør-Khorasan.
Teheran Teheran 18 814 13 530 742 645,8 13 Provinsen var en del av Markazi frem til 1986.
Yazd Yazd 129 285 958 318 7,4 10 Opprinnelig del av Istafahan-provinsen. I 1986 ble deler av Kerman-provinsen overført til Yazd. I 2002 ble shahrestanet Tabas overført Fra Khorasan til Yazd.
Zanjan Zanjan 21 773 970 946 44,6 7 Opprinnelig del av Gilan-provinsen. I 1986 ble deler av Markazi-provinsen overført til Isfahan, Semnan og Zanjan.
Vest-Aserbajdsjan Urmia 37 437 2 949 426 78,8 14 Urmia var kjent som Rezaiyeh under Pahlavi-dynastiet.
Øst-Aserbajdsjan Tabriz 45 650 3 500 183 76,7 19
Hele landet 1 628 554 68 467 413 42,0 324

Referanser rediger

  1. ^ a b «Majlis extends term of councils, votes for new province» (engelsk). Tehran Times, tehrantimes.com. 24.10.2010. Besøkt 27. juni 2020. 
  2. ^ «Provinces of Iran» (engelsk). Statoids. 21. april 2016. Besøkt 27. juni 2020. 
  3. ^ Statistical Centre, Government of Iran. «General Characteristics of Ostans according to their administrative divisions at the end of 1383 (2005 CE)». Arkivert fra originalen 26. oktober 2007. Besøkt 30. april 2006. 
  4. ^ Statistical Centre, Government of Iran. «Population estimation by urban and rural areas, 2005». Besøkt 30. april 2006. [død lenke]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irans_provinser&oldid=22815532»