Ion Gheorghe Maurer

rumensk advokat, politiker og diplomat

Ion Gheorghe Maurer (uttales IPA: ˈjon ˈɡe̯orɡe ˈmaurər; født Jean Georges Maurer;[3] 23. september 1902 i București, død 18. februar 2000 samme sted) var en rumensk advokat og kommunistisk politiker, kjent som folkerepublikkens formelle statsoverhode (president) fra 1958 til 1961 og som landets statsminister fra 1961 til 1974.

Ion Gheorghe Maurer
Født23. sep. 1902[1][2]Rediger på Wikidata
București
Død8. feb. 2000[2]Rediger på Wikidata (97 år)
București
BeskjeftigelseJurist, politiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i București
PartiDet rumenske kommunistpartiet
NasjonalitetRomania
Medlem avDet rumenske akademi
Utmerkelser
7 oppføringer
Order of Tudor Vladimirescu
Stjerneordenen
Helt av Den sosialistiske republikk Romania
Den sosialistiske seiers orden
Order 23rd of August
Den rumenske folkerepublikks stjerneorden
Romanias kroneorden
Formann i nasjonalforsamlingens presidium (statsoverhode)
1958–1961
ForgjengerDr. Petru Groza
EtterfølgerGheorghe Gheorghiu-Dej
Statsminister i Romania
1961–1974
ForgjengerChivu Stoica
EtterfølgerManea Mănescu

Liv og virke rediger

Bakgrunn, tidlig karriere rediger

Ion Gheorghe Maurer, hvis bestefar hadde emigrert fra det fsa ungarske Transilvania til Romania, var sønn av en lærer og en fransk mor.[4] Andre kilder påstår at hans far var fra Alsace og hadde vært fransklæreren til prins Carol (senere kong Carol II av Romania).[5] Maurer studerte rettsvitenskap ved Universitetet i București og senere i Paris, var utdannet som advokat og arbeidet også en periode som dommer.[4][6][7]

Han forsvarte venstreorienterte for retten i Romania i 1930-årene. I 1936 ble han medlem av Det rumenske kommunistpartiet (PCR) og ble selv arrestert og dømt to ganger for sine antifascistiske aktiviteter.[4][7]

Politisk karriere rediger

Han var medlem av kommunistpartiets sentralkomité fra 1945 til 1974, og av eksekutivkomitéen fra 1965 til 1974. Som tilhenger av Gheorghe Gheorghiu-Dej, den dominerende politiske skikkelsen i Romania like etter andre verdenskrig, ble han tildelt flere viktige embeter, blent dem en rekke ministerposter i den nye kommunistiskaeregeringen. Han var blant annet statssekretær for kommunikasjon og offentlige arbeider i ministeriet under Gheorghiu-Dej i den førstr Petru Groza-regjeringen. I 1946-1947 var han medlem i Romanias delegadjon ved fredskonferansen i Paris (under ledelse av Gheorghe Tătărescu) og var en kort tid rådgiver for Ana Pauker i utenriksmilisteriet, innen han ble avskjediget for bristende politisk overbevisning. Han ble tatt bort fra politikkens frontlinje det påfølgende tiåret, og arbeidet for Instituttet for juridisk forskning.

Han støtte Gheorghiu-Dejs nasjonalistiske politikk, og fikk etterhvert større betydning. Det første større embetet var utnevnelsen av Maurer som utenriksminister i juli 1957, et embete han beholdt til januar 1958.[3]

Toppolitiker: Han ble utnevnt til formann i nasjonalforsamlingens presidium i 1958, og satt i dette vervet frem til 1961, da han ble valgt til statsminister for en 13-årsperiode.[7] Etter Gheorghiu-Dejs død i 1965, var han en viktig bidragsyter til å få Nicolae Ceaușescu til makten, men Maurer selv ble satt i skyggen av Ceaușescu etter at sistnevnte kom til makten.

Maurer, som var gift to ganger og som hadde to døtre med sin første kone, Dana Gavrilovici, og en sønn, Jean Maurer, med sin annen kone, døde den 18. februar 2000 i București i en alder av 97 år.[7][8]

Bibliografi rediger

  • Maurer, Ion Gheorghe: Bericht zu den Direktiven des X. Parteitags der Rumænischen Kommunistischen Partei zum Fünfjahrplan 1971-1975 und zu den Richtlinien der Entwicklung der Volkswirtschaft in der Zeitspanne 1976-1980 București (1969)

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008353, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maurer-ion-gheorghe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Apostolii lui Stalin. Avocatul sibarit: Jenică Maurer, coconaşul roşu». adevarul.ro (rumensk). 22. februar 2015. Besøkt 18. november 2018. 
  4. ^ a b c Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Ion Gheorghe Maurer - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 18. november 2018. 
  5. ^ Deletant, Dennis (1. oktober 2018). Romania under Communism: Paradox and Degeneration (engelsk). Routledge. ISBN 9781351781893. 
  6. ^ «Radu Filipescu, sub». Besøkt 18. november 2018. 
  7. ^ a b c d Pace, Eric. «Ion Gheorghe Maurer, 97, Romanian Premier From 1961 to 1974» (engelsk). Besøkt 18. november 2018. 
  8. ^ «Un aristocrat rosu: Ion Gheorghe Maurer si pseudo-justitia comunista». Contributors.ro (rumensk). Besøkt 18. november 2018. 

Eksterne lenker rediger