Invasjonen av Martinique i 1759

Den britiske invasjonen av Martinique fant sted i januar 1759 da en større amfibisk styrke under Peregrine Hopson gikk i land på den franske øya Martinique og prøvde å erobre den uten å lykkes under syvårskrigen.[1] Kanonild fra den britiske flåten var ikke særlig effektiv mot festningen i Fort-Royal siden fen lå på noen høye klipper og det ikke var gode landgangsplasser i nærheten. Det britene ikke visste var at den franske guvernøren Francis de Beauharnais ikke hatt fått forsyninger på flere måneder og selv en etter kort beleiring ville hadde kapitulere. Både Moore og Hopson valgte istedet å se hvordan de kunne angripe hovedhavnen på Martinique, Saint-Pierre. Etter et planløst bombardement fra skipene den 19. januar, som igjen hadde liten effekt på forsvarsverkene i havnen, trakk de seg tilbake og gikk i stedet til angrep på Guadeloupe, hvor det var mange franske sjørøvere.

Ekspedisjonen på Guadeloupe ble en suksess, og øya overgav seg i mai 1759.[2]

I 1760 klarte en britisk styrke å erobre Martinique.

Referanser rediger

  1. ^ Anderson s.312–313
  2. ^ Simms p.451

Kilder rediger

  • Anderson, Fred. Crucible of War, Faber og Faber, 2000
  • Dull, Jonathan The French Navy and the Seven Years War
  • McLynn, Frank. 1759: The Year Britain Became Master of the World. Pimlico, 2005
  • Simms, Brendan. Three Victories and a Defeat: The Rise and Falt of the First British Empire. Penguin Books, 200