Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim
Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) er verdens største internasjonale studentfestival med et tematisk fokus.[1] ISFiT drives av stiftelsen ISFiT, som består av representanter fra Studentersamfundet i Trondhjem, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Studentsamskipnaden i Trondheim, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune. ISFiT har utspring og tilknytning til Studentersamfundet i Trondhjem, og arrangeres annenhvert år av studenter i Trondheim.
Festivalen samler ca. 450 studenter fra mer enn 100 land til dialog og erfaringsdeling. Deltakerne innkvarteres i private hjem i Trondheim. ISFiT består av møter, dialoggrupper og workshoper samt et bredt kulturelt program. Hvert år har festivalen et nytt tema, men temaet er alltid tilknyttet internasjonale spørsmål og utfordringer. I tillegg har ISFiT ansvaret for å dele ut Studentenes fredspris.
ISFiT21 er fra 11. februar 2021 til 22. februar 2021. Teamet for ISFiT21 er "Creating Knowledge", og ISFiT21's president heter Mathilde Breda Enkerud.
En rekke kjente personer har gjestet festivalen, blant annet Gro Harlem Brundtland, Gudmund Hernes, Dalai Lama, José Ramos Horta, Chai Ling, Hans Rosling, Sima Samar, Jonas Gahr Støre, Haakon Magnus av Norge, Mette-Marit av Norge og nobelprisvinner Wangari Maathai. I 2009 gjestet blant annet Desmond Tutu, Dr. Shirin Ebadi og Betty Williams festivalen.
Festivalen mottok i 2001 Kristian Ottosen-prisen og i 2018 Trondheim kommunes kulturpris 2018.[2] Prisen deles hvert år ut til én kandidat innenfor det profesjonelle kunst- og kulturområdet, og én innenfor fritidskulturlivet. ISFiT fikk prisen innenfor fritidskulturlivet.
Det skapte overskrifter i flere av landets aviser da arrangørene inviterte Hugo Chávez til ISFiT-07.[3] I forbindelse med festivalene i 2003 og 2005 dro enkelte av deltakerne fra Trondheim for så å søke asyl i Norge og andre europeiske land.[4][5] I 2011 var plenumsmøtet Maternal health in a paternal system med bl.a. Jonas Gahr Støre en del av Utenriksdepartementets Refleksprosjekt.[6]
OrganisasjonenRediger
Alle ISFiTs frivillige funksjonærer skiftes ut mellom hver festival. Etter hver festival stiller en ny presidentkandidat til valg med et tema som skal legge grunnlaget for den neste festivalen. Gjennom valg i Storsalen innstiller medlemmene av Studentersamfundet festivalsjef til styret i stiftelsen. Festivalsjefen velger selv sitt styre. Styret utformer festivalens politiske og etiske plattform. Under styret er det seksjoner og gjenger med egne ansvarsområder. Totalt jobber det ca. 450 frivillige for hver festival. Potensielt nye funksjonærer søker seg til aktuelle stillinger i aktuelle gjenger, og blir tatt opp på bakgrunn av intervju.
Seksjoner og gjengerRediger
Administrasjon: Rekruttering, Sekretariat, Velferd, Transport
Kultur: Konsert, Arrangement, Scenekunst, Kunst, Litteratur, Debatt, Prosjektdag, Seremoni
Kommunikasjon: Mediedekning, Research, Creative Outreach, Design, Markedsføring, Film, Sosiale Medier,
Studentenes Fredspris: Kommunikasjon, Koordinering, Kampanje, Fredsprosjektet
Organisasjonsressurser: IT, Finans, Human Resources, Økonomistyring, Interne Arrangementer.
Deltakere: Deltakerkoordinering, Host, Workshop, Dialog.
Sist oppdatert 04. november 2020
HistorieRediger
Ideen om en internasjonal studentfestival i Trondheim oppstod på Studentersamfundet i Trondheim 1988. Tanken var å samle studenter fra ulike deler av verden og skape en kombinasjon av en konferanse og en festival.
Temaet for ISFiT 1990 var "A Changing Europe - What are the Roles and Responsibilities of the Students and their Universities?". Gro Harlem Brundtland åpnet festivalen. Timingen var slående ettersom Berlinmuren falt kort tid i forkant av festivalen. Det ble satt opp to tog, ett fra Budapest i øst og ett fra Paris i vest, som fraktet 375 studenter fra hele Europa til Trondheim. Dette var for mange det første møtet med studenter fra den andre siden av jernteppet, og togturen har senere blitt omtalt som ”ISFiT Rail”.
Allerede i 1992 hadde ISFiT etablert seg som en stort navn ute i verden. Over 4300 søknader ble adressert til Trondheim av ivrige studenter fra hele verden. Utdanningsminister Gudmund Hernes åpnet festivalen.
I 1994 besøkte Dalai Lama ISFiT. To ISFiT-representanter satt utenfor kontoret til Dalai Lama helt til de fikk et 10 minutters møte med ham. "Cancel my other appointments. This is more important," var svaret fra Dalai Lama. I 1994 ble festivalen utvidet fra 7 til 10 dager. Reisestøtte ble også innført slik at deltakere fra enda flere land kunne komme til ISFiT. ISFiT 1994 fikk over 700 oppslag i pressen.
Dialoggruppene ble introdusert i 1997. Siden da har dialoggruppene vært et seminar der deltakere fra ulike sider av en konflikt møtes på nøytral grunn for å dele sine erfaringer og diskutere seg frem til mulige løsninger på konflikten.
- If Arafat and Netanyahu had participated in the Dialogue Groups it would not have been a conflict in the Middle East anymore, uttalte en israelsk deltaker i 1997.
Studentenes fredspris ble introdusert i 1999. Prisen har siden den gang blitt utgitt annenhvert år på vegne av alle norske studenter. Antero Benedito da Silva fra Øst-Timor var den første prisvinneren for sin ikke-voldelige kamp mot den indonesiske okkupasjonen. I 2011 ble minneplater for tidligere vinnere av Studentenes Fredspris lagt ned i Jomfrugata. Gata kalles Walk of Peace og utvides for hver nye vinner av prisen.
I dag er ISFiT en av de viktigste møteplassene for studenter fra hele verden. Festivalen har de siste årene hatt deltakere fra over 100 land, og siden 2003 har fem vinnere av Nobels fredspris deltatt på festivalen.
TemaerRediger
- 2023, Polarization
- 2021, Creating Knowledge
- 2019, Migration
- 2017, Discrimination
- 2015, Corruption
- 2013, Global trade
- 2011, Globalize this: Health
- 2009, Peacebuilding[7]
- 2007, Global Boundaries
- 2005, Education. Why?
- 2003, Challenging Attitudes
- 2001, Global Responsibility
- 1999, Solving Conflicts
- 1997, Quality of Life
- 1994, Human Rights
- 1992, Breaking Communication Barriers[8]
- 1990, A Changing Europe -- What are the Roles and Responsibilities of the Students and their Universities?
KulturRediger
ISFiT er en kombinasjon av en festival og en konferanse, og det er kulturseksjonen som står for festivaldelen av programmet. ISFiT er en internasjonal festival og møteplass, og kulturprogrammet preges av dette. ISFiT har siden starten tilbudt et bredt program som tilfredsstiller både det internasjonale publikummet og Trondheims befolkning forøvrig. Kulturprogrammet skaper en arena hvor deltakerne får muligheten til å bryte ned kulturelle barrierer. Festivalens kulturelle del består av konserter, møter, scenekunst og tre seremonier.
WorkshopeneRediger
Workshopene er mindre arbeidsgrupper som belyser bestemte undertema av årets tema. Deltakerne følger samme undertema hele festivalen. Totalt er det ca. 15 workshoper, og hver av workshop består av ca. 20-30 studenter. I workshopene benytter man seg av mange ulike metoder for å tilegne seg kunnskap i fellesskap, både om workshopens tema og om kulturelle forskjeller og likheter. Workshopene har også mulighet til å invitere kjente og kunnskapsrike innledere fra hele verden.
DialoggruppeneRediger
Dialoggruppene i ISFiT er et initiativ til fredsbygging i praksis. Dialoggruppene inviterer studenter fra ulike sider av konflikter til å møtes i Norge, for å dele opplevelser og erfaringer. Dialoggruppene 2011 starter 10 dager før ISFiT 2011 med et seminar på Røros, før dialogen fortsetter under selve festivalen i Trondheim. I 2011 ble studenter fra Nord-Irland, Armenia/Aserbajdsjan og Rwanda invitert til å delta i dialoggruppene.
ISFiTs dialoggrupper ble introdusert for første gang i 1997 da man så behovet for å opprette et forum der studenter fra ulike sider av konflikter kan møtes på nøytral grunn for å utveksle erfaringer.[9] Siden den gang har dialoggruppene invitert studenter fra konfliktområdene Sør-Afrika, Guatemala, Nord-Irland, Colombia, Kosovo, Rwanda, Kashmir, Israel/Palestina, Sri Lanka, Balkan, Russland/Tsjetsjenia, Iran/USA, Etiopia/Eritrea, Great Lakes-regionen (Rwanda/Burundi/Uganda/DR Kongo), Sudan Georgia/Abkhasia og Kypros.
I en konfliktsituasjon er kommunikasjon og interaksjon på tvers av religion, kultur og etnisitet begrenset, om i det hele tatt eksisterende. Dialoggruppene gir unge som bor i konfliktområdene en mulighet til å møtes på nøytral grunn. Gjennom seminaret vil deltakerne lære hverandre å kjenne som individer og medmennesker, i stedet for motstandere, eller representanter for fienden.
Totalt 24 deltakere, fire representanter fra hver side av tre ulike konfliktområder, vil tilbringe uken før ISFiT sammen på en hytte på Røros. Uken etter fortsettes arbeidet i Trondheim som en av workshopene under ISFiT. Gjennom ulike kommunikasjonsøvelser, rollespill og sosiale aktiviteter vil deltakere og fasilitatorer sammen uforske konfliktens konsekvenser og mulighetene for fremtiden. Dialog, ledelse og prosjektutvikling vil være viktige temaer under seminaret. Lederne og fasilitatorene i dialoggruppene er norske studenter som har teoretisk og praktisk trening i å bruke dialog som et verktøy for konstruktiv kommunikasjon og konfliktløsning. Eksterne eksperter vil også bli brukt i deler av seminaret.
Dialoggruppene legger stor vekt på muligheten deltakerne har til å fortsette samarbeidet ved å starte egne prosjekter i sine hjemland. Slike prosjekter støttes og følges opp av fasilitatorene i Norge, blant annet ved gjennomføringen av et oppfølgingsseminar i etterkant av ISFiT. Tidligere har det blitt gjennomført deltakerprosjekter blant annet i Tsjetsjenia, Iran, Etiopia og Uganda.
Studentenes fredsprisRediger
"We don't have a peace prize. Why don't we have a peace prize? We should have a peace prize!" Det hele startet med denne diskusjonen mellom studenter i Trondheim, og med disse ordene ble Studentenes fredspris en realitet.
Under ISFiT i 1998 begynte planleggingen av en fredspris fra studenter, til studenter. Initiativtakerne til Studentenes fredspris mente at studenter som kjemper for fred og menneskerettigheter verden over ofte blir oversett av politikere og media. De funderte også på hvorfor Nobels fredspris aldri blir gitt til studenter. Et alternativ til Nobels fredspris ble etablert, og målet var å gi hardtarbeidende studenter og deres organisasjoner håp og inspirasjon.
Studentenes Fredspris er en nasjonal pris, som overrekkes på vegne av alle norske studenter. I løpet av de første årene var det usikkerhet hvorvidt Fredsprisseremonien skulle veksles på å arrangeres av de ulike universitetsbyene, eller om den skulle fortsette å ha hovedsete i Trondheim. Med tiden ble den i Trondheim, og overrekkes under ISFiT annet hvert år. Der får både norske og internasjonale studenter får muligheten til å hedre vinneren.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ «ISFit-president: – Dalai Lama er tidenes forbilde». NRK. 4. februar 2015. Besøkt 31. oktober 2015.
- ^ «Kulturpriser til Ernst-Wiggo Sandbakk og Isfit». Trondheim kommune (norsk). Besøkt 3. januar 2019.
- ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/10/05/478840.html
- ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/03/07/425427.html
- ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/05/05/368007.html
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2011/global_helse.html?id=633700
- ^ Voices of Tomorrow. Reflections of students and professionals on peacebuilding. Tapir Academic Press. 2009. ISBN 978-82-519-2414-6.
- ^ Mjøen Såstad, Sigurd (1992). Monologues breaking communication barriers : proceedings of the International Student Festival in Trondheim, March 29th-April 5th 1992 : debate meetings on north/south, hatred, and environment. Trondheim, Norway: International Student Festival in Trondheim. ISBN 82-992665-0-5. OCLC 34691598.
- ^ Rotblat Joseph (15. januar 2001). Long roads to peace, The - Proceedings of the forty-eighth Pugwash Conference on Science and World Affairs. World Scientific. s. 300–. ISBN 978-981-4491-54-9.