Interaksjon (legemiddel)
Med legemiddelinteraksjon menes det at virkningen av ett legemiddel påvirkes av et annet legemiddel. Det betyr at når en pasient bruker et medikament, kan virkningen av dette forandres når pasienten begynner å bruke et annet legemiddel i tillegg.
Denne endringen i virkning er vanligvis uønsket. Et eksempel på uheldig legemiddelinteraksjon er den mellom p-piller og enkelte medikamenter som brukes mot epilepsi. Epilepsimidlet kan føre til at nedbrytingen av p-pillene i kroppen blir så raskt at prevensjonseffekten blir dårligere. Legemiddelinteraksjon vil i slike tilfeller kunne føre til at kvinnen blir uønsket gravid.
Interaksjonen mellom to legemidler kan også være en annen effekt enn de to midlene har hver for seg.
I Felleskatalogen, som er en standardisert oversikt over alle preparater som er godkjent for bruk i Norge, er «interaksjoner» eget avsnitt for hvert enkelt legemiddel.
Det er to hovedformer for legemiddelinteraksjoner:
- Farmakokinetiske interaksjoner: Ett legemiddel forandrer absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon til et annet legemiddel slik at konsentrasjonen i kroppen blir endret.
- Farmakodynamiske interaksjoner: Virkningsmekanismen til legemidlene påvirkes; ett legemiddel påvirker effekten direkte eller indirekte av et annet legemiddel på virkestedet uten endring av konsentrasjonen.
To legemidler kan ha samme virkning, eller bivirkning som forsterker hverandre.
Ett legemiddel kan øke eller hemme oppsugingen, nedbrytningen eller utskillelsen av et annet legemiddel.
Reseptorer rediger
Mange medikamenter virker ved å binde seg til en struktur og forandre egenskapen på denne slik at strukturen fungere på en annen måte.
Reseptorblokkere er medikamenter som tar opp plassen på strukturen slik at et annet medikament eller hormon ikke får bundet seg og får virke som normalt.
Reseptorstimulatorer er medikamenter som gir samme effekt, muligens kraftigere enn stoffet som vanligvis benytter reseptoren.
Proteinbinding rediger
En del medikamenter bindes til proteiner i kroppen uten å gi farmakologisk virkning. Det må gis så mye medikament at det likevel er fritt medikament til å virke. Dersom det gis et annet medikament i tillegg som benytter samme proteinbinding kan det bli mye fritt tilgjengelig medikament av begge sorter som kan gi forgiftninger.
Interaksjoner som skyldes induksjon/inhibisjon rediger
Mange legemidler blir metabolisert (dvs. får endringer i molekylstrukturen sin) av ulike enzymer i kroppen, da spesielt enzymer i leveren og tarmveggen. Metabolisme kan øke eller senke effekten av det aktuelle legemiddelet; De fleste er aktive før de blir metabolisert, noen(som Levodopa og Prednison) er aktive først etter at de er metabolisert. Man sier at disse stoffene blir omgjort til "aktive metabolitter".
Interaksjoner som øker enzymaktiviteten vil dermed øke aktiviteten av legemidler med aktive metabolitter, og senke aktiviteten til legemidler som blir inaktivert av metabolisme.
Interaksjoner som senker enzymaktiviteten, vil likeledes senke aktiviteten av legemidler med aktive metabolitter. Legemidler som er aktive før metabolisme, vil i slike tilfeller holde seg aktive lenger, ettersom det går lengre tid før de blir metabolisert/inaktivert. Dette er viktig å merke seg, ettersom legemiddelet i slike situasjoner kan hope seg opp i kroppen og gi overdose.
Grupper av legemidler blir metabolisert av samme ensymsystem. Det blir stadig bedre oversikt over disse ensymsystemene og hvilke medikamenter de påvirker.
Legemidler som øker enzymaktiviteten kalles induktorer, legemidler som senker den kalles inhibitorer.
Viktige induktorer rediger
- Fenobarbital
- Rifampicin
- Griseofulvin
- Fenytoin
- Etanol
- Karbamazepin
Viktige inhibitorer rediger
| Inhibitor | Påvirker metabolismen av |
|---|---|
| Allopurinol | Mercatopurin |
| Kloramfenikol | Fenytoin |
| Cimetidin | Amiodarone, Fenytoin |
| Ciproflaxin | Teofyllin |
| Kortikosteroider | TCA, Cyclofosfamid |
| Disulfiram | Warfarin |
| Erytromycin | Ciclosporin |