Høstoppstanden
Høstoppstanden (forenklet kinesisk: 秋收起义; tradisjonell kinesisk: 秋收起義; pinyin: Qīushōu Qǐyì) var et kommunistisk opprør i de kinesiske provinsene Hunan og Jiangxi som brøt ut den 7. september 1927. Oppstandens leder, Mao Zedong, utropte da Sovjetrepublikken Hunan, men det ble svært kortlivet.
Mao anførte en liten bondehær mot Kuomintang og godseiere i Hunan. Han angrep Pingjiang og Liuyang, men allerede den 10. september snudde lykken. Oppstanden ble raskt slått ned av Kuomintangs militære styrker, og Mao måtte trekke seg østover og inn i naboprovinsen Jiangxi, til Jinggang-fjellene på grensen mellom Hunan og Jiangxi, der han etablerte seg i sikrere posisjoner i oktober; her samlet han en hær bestående av gruvearbeidere. Dette var det første væpnede kommunistiske opprøret, og markerte en betydelig endring i deres strategi. Mao og Den røde armés grunnlegger Zhu De gikk over til å utvikle en landlig strategi, sentrert rundt geriljataktikk, noe som banet veien for Den lange marsjen i 1934.
Bestridelse av hendelsesforløpet rediger
Jung Chang og Jon Halliday bestrider disse hendelsene i deres biografi om Mao, Mao: The Unknown Story.[1] Chang og Halliday hevder at «opprøret» faktisk ble sabotert av Mao for å la ham snare en gruppe nasjonalistavhoppere fra Nanchang, som krysset over til de sovjetiskkontrollerte områdene, hindre de i å hoppe av til noen andre kommunistledere, og styrke sin egen personlige makt innad i Kommunistpartiet. De hevder at Maos tre dagers forsinkelse i å møte de andre lederne i Hunanopprøret, planlagt til 15. august men utsatt av Mao til 18. august, var for å gjøre at Mao kunne sjekke at mytteristene fortsatt ville passere nærme ham, og at hvis Mao ikke hadde muligheten til å forsterke sin egen styrke innen Kommunistpartiet ville han ikke dratt til Sør-Hunan.[2]
Chang og Halliday hevder også at Mao lobbet for å «snevre inn» opprøret, og overbevise andre ledere (inkludert russiske diplomater ved det sovjetiske konsulatet i Changsha, som, Chang og Halliday hevder, hadde styrt mye av Det kinesiske kommunistpartiets aktiviteter) til å angripe kun ved Changsha. Dette, hevder de, var for å gjøre at Mao også fikk kontroll over en styrke på 1700 bondeopprørere og avhoppere fra Nasjonalistarmeen som var nær Changsha. Chang og Halliday peker ut av så fort Mao fikk kontroll over disse mennene dro han til en posisjon 100 km øst for Changsha, ved Wenjiashi, og var der den 11. september, opprørets iverksettelsesdato, langt fra sine tropper, og at den 14. september, før hans tropper hadde nådd Changsha eller møtt tung motstand, beordret han dem til å gi opp angrepet på Changsha, og samles ved hans posisjon. Chang og Halliday legger frem et syn sendt til Moskva av sekretariatet ved det sovjetiske konsulatet i Changsha, at retretten var «det mest avskyelige forræderi og feighet.»[2]
Chang og Halliday hevder at Mao senere fabrikkerte hendelsesforløpet (som fortsatt blir lært bort av kommunistpartiet) for å skjule det faktum at han i stedet for å lede et bondeopprør, kapret det for sine personlige formål, saboterte organisasjonen, og flyktet med de nye troppene før angrepet på Changsha hadde begynt.[2]
Minnested rediger
Stedet for troppenes forening i Wenjiashi under Høstoppstanden (秋收起义文家市会师旧址, Qiushou qiyi Wenjia shi huishi jiuzhi), ca. 50 kilometer sørøst for Liuyang i Hunan, ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.