Injunktiv var en grammatisk modus i sanskrit som var karakterisert av en sekundær ending uten noe augment, og som vanligvis kunne ligne aorist eller imperfektum uten augument. Det stod vanligvis i den primære satsen og hadde et konjunktiv eller imperativ. Det kunne for eksempel indikere en intensjon: índrasya nú vīryā̀ṇi prá vocam, «Indra's heroiske handlinger vil/skal jegdeklamere» (Beekes 1995). Det var obligatorisk brukt i forbud, hvor det følger etter mā́-. I klassisk sanskrit fantes ingen aksenter.

Gammel gresk har ord som formelt tilsvarer injunktiv på sanskrit, og som består av aorist og imperfektum uten augment. Men i disse tilfellene er det ingen forskjell på disse formene og normale augment-former. Disse ordene er vanligvis brukt i homerisk gresk og de episke diktene.