Ingrid Nordby (1894–1961)
Ingrid Lucie Nordby (født Østrem 27. februar 1894 i Kristiania, død 7. mars 1961) var en norsk forfatter. Hun var den mest produktive hørespillforfatteren i mellomkrigsårene. I 1930-årene utga hun sammen med ektemannen Jacob flere kriminalromaner under psevdonymet Tom Polloc. Nordby skrev også noveller og oversatte teaterstykker for norske scener.
Ingrid Nordby | |||
---|---|---|---|
Født | Ingrid Lucie Østrem 27. feb. 1894 ![]() Oslo ![]() | ||
Død | 7. mars 1961![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent![]() |
||
Søsken | Sigurd Østrem, Thorleif Østrem![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
Liv og virkeRediger
Ingrid Norby studerte i Grenoble i 1913–1914, og hadde flere studieopphold i utlandet, blant annet i USA og Argentina. I perioden 1914–1916 var hun journalist i Avisenes Kristianiakontor. Fra 1923 skrev hun artikler og noveller til dagspressen.
Hennes hørespill omhandlet etiske hverdagsproblemer, kledd i situasjoner som kunne oppstå i hjemmet: konflikter mellom ektepar, foreldre og barn, tjenestefolk og naboer. Historiene sluttet stort sett med at konflikten ble løst i minnelighet. Samtlige innblandete vendte tilbake til hverdagen en viktg erfaring rikere.
Hørespillene besto stort sett av tradisjonelle dialoger med maksimum tre personer. De angrep småborgerskapets ekteskapssyn ved å berette om kvinner som truet med å forlate sine altfor travle ektefeller. Etter at mennene lovet å ta mer hensyn til dem, fortsatte de å være hjemme allikevel. En del av hennes hørespill ble dessuten utgitt som små teksthefter for amatørteatre.
Hennes roman Tarantella gikk som føljetong i Aftenposten i 1940. Sammen med ektemannen Jacob Norby skrev hun flere romaner, blant andre Skyggen fra Alaska som vant Nasjonalforlagets romankonkurranse i 1931 og også utkom på svensk. Den farlige Iris kom som føljetong i Morgenposten i 1934 under psevdonymet Tom Polloc, mens Blått og rødt blod utkom i bokform i 1949. Hun har også skrevet flere kriminalnoveller som ble publisert i de nordiske land.
Internasjonal berømmelseRediger
Nordby var den eneste norske hørespillforfatteren i mellomkrigsårene som ble kjent i utlandet. I en hørespillkonkurranse, avholdt av BBC i 1939, var hennes En venn fra før (1937) én av tolv som ble funnet verdig til opptak på engelsk. Cocktail før festen (1936) ble solgt til såvel Sverige som USA. Jubileumsstykke (1939) ble produsert av BBC, men ikke i Norge.
FamilieRediger
Ingrid Norby var datter av grosserer Hans Christian Østrem (1842–1912) og Johanne Thalia Semb (1855–1923). Hun ble i 1917 gift i New York med konsulent Jacob Norby.
HørespillRediger
Tittel | År |
---|---|
Ikke du, bare jeg | 1928 |
Ansikter og masker | To ganger i 1929 |
Cocktail før festen | 1936 |
En venn fra før | 1937, 1940, 1946 |
Storfolk og fant feirer jul | 1937, 1943 |
Skal, skal ikke | 1938, 1954 |
Romanhelten | 1938 |
Glimmer | 1939, 1940, 1942, 1946 |
Ut av spinn | 1941, 1942 |
Tapt og vunnet | 1946 |
Verdens koseligste peis | 1953 |
Foruten de tolv hørespillene som ble oppført eller innspilt, eksisterer det i alt åtte manuskripter fra begynnelsen av 1940-årene som aldri ble sendt, ettersom NRK i 1940 kom under NS-styre.
Disse er:
- Djevelens lillefinger
- En brysom venn
- Kameleonen
- Konge for en dag
- Lise i politikken
- Lunken champagne
- Noe hendte en gang
- Uskreven lov
I tillegg bearbeidet Nordby tallrike scenestykker og romaner for radio.
Hennes bearbeidelse av Nikolaj Gogols Døde sjele ble først produsert i 1965, fire år etter hennes bortgang.
BibliografiRediger
- 1929: Med mantilla og skaut, noveller
- 1931: Skyggen fra Alaska, sammen med Jacob Norby
- 1934: Den farlige Iris, føljetong i Morgenposten sammen med Jacob Norby under psevdonymet Tom Polloc
- 1940: Tarantella, føljetong i Aftenposten
- 1949: Blått og rødt blod, sammen med Jacob Norby
Studiereiser og utenlandsoppholdRediger
KilderRediger
- Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret. Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 37-38 og 199-200
- Studentene fra 1913. Oslo: Leif Villars-Dahl. 1963. s. 182-183.
- Studentene fra 1913. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1913. 1938. s. 193-194.