Ingjald Reichborn-Kjennerud


Ingjald Reichborn-Kjennerud
IngjardReichborn-Kjennerud.jpg
Født27. juni 1865
Død7. august 1949 (84 år)
Barn Ingjald Reichborn-Kjennerud
Beskjeftigelse skribent, lege
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1946)

Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 27. juni 1865Hamar, død 7. august 1949 i Oslo) var en norsk lege og medisinalhistoriker. [1][2][3]

Han vokste opp i Halden med en skolemann som far og arkitekten Johan Joachim Reichborn som tippoldefar. Etter examen artium i 1883 studerte han etter farens anmodning sløyd i Sverige, samtidig med at han oversatte Edda til nynorsk og skrev artikler. Tross stor interesse for norrønt og latin, begynte han på medisinstudiet under Carl Lumholtz i 1885. Han tjenestegjorde som distriktslege og militærlege (sekondløytnant) i Kristiania, Kristiansand og Harstad fra 1911 til 1918.

Fra 1919 bodde han i Halden og med språkforskerne professor Hjalmar Falk og dosent Nils Lid studerte han folketro og skikker omkring tradisjonell medisin i Norge. Arbeidet resulterte i 1923 i en doktoravhandling Legerådene i den eldre Edda og Våre folkemedisinske lægeurter. Hans hovedverk er Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47), som ikke ble ferdig.

Han var far til Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–81).

UtmerkelserRediger

BibliografiRediger

  • Vår gamle trolldomsmedisin, I-V (1927–47).
  • Folkemedisin i Østfold før og nu. Borgarsyssel Museum. Sarpsborg 1930
  • Helsediktet fra Salerno (E. Sems Trykkeri, Halden, 1932). Om Regimen sanitatis Salernitanum
  • Lægeskolen i Salerno og sagatidens kirurgi (1935)
  • Medisinens historie i Norge. Grøndahl & søns forlag. Oslo 1936. Med Fredrik Grøn og I. Kobro.
  • Latin for medisinere (1940)
  • Elskov og overtro. Fra vår gamle trolldomsmedisin. Universitetsforlaget. Oslo 1985.

ReferanserRediger

  1. ^ Ingjald Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Carl-Herman Tillhagen: «Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949)» I: Arv 1969; s. 353-374
  3. ^ Dag Strömbäck mfl (red): Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971