Inger Christensen

dansk poet

Inger Christensen (født 16. januar 1935 i Vejle, død 2. januar 2009) var en dansk poet, romanforfatter og essayist. Christensen blir betraktet som en fremstående representant for poetisk eksperimentalisme.

Inger Christensen
Født16. jan. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vejle
Død2. jan. 2009[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (73 år)
København
BeskjeftigelseLyriker, romanforfatter, essayist, barnebokforfatter, skribent, dramatiker
EktefellePoul Borum (19591976)
PartiDanmarks Kommunistiske Parti
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtGarnisons kirkegård
SpråkDansk[6]
Utmerkelser
13 oppføringer
America Award in Literature
Kritikerprisen (1969)
Søren Gyldendal-prisen (1983)
Dansk Litteraturpris for Kvinner (1994)
De Gyldne Laurbær (1969)[7]
Preis der Stadt Münster für Europäische Poesie (1995)
Siegfried Unseld Preis (2006)
Drassows Legat (1990)[8]
Svenska Akademiens nordiske pris (1994)
Tomas Tranströmerprisen (2004)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1994)[9]
Kjeld Abell-prisen (1978)
Horst Bienek Award for Poetry (1998)
IMDbIMDb

Etter å ha avlagt eksamen ved Vejle gymnasium, flyttet hun til København og senere til Århus, hvor hun studerte ved lærerskolen. I denne tiden begynte hun å publisere dikt i tidsskriftet Hvedekorn, og ble veiledet av den danske poeten og kritikeren Poul Borum (19341995), som hun giftet seg med i 1959 og ble skilt fra i 1976.

Etter å ha undervist ved kunsthøyskolen i Holbæk 19631964 begynte hun å skrive på heltid og utgav to de to samlingene Lys (1962) og Græs (1964), som begge undersøkte grensene for selvinnsikt og språkets rolle i persepsjon.

Hennes mest betydelige verk i 1960-årene var diktsamlingen Det, utgitt i 1969).

I disse årene utga Christensen også to romaner, Evighedsmaskinen (1964) og Azomo (1967) samt Det malede værelse (1976. Sistnevnte er en kortere fiksjon om den italienske renessansemaleren Mantegna, presentert fra synspunktet til ulike fortellere (Mantegnas sekretær, Marsilio, den tyrkiske prinsessen Farfalla og Mantegnas unge sønn).

Flere av Christiansens verker er organisert på «systemiske» strukturer i samsvar med hennes oppfatning av at poesi ikke er sannhet og ikke en gang en «drøm» om sannheten, men «et spill, kanskje et tragisk spill – vi spiller spillet med en verden som spiller sitt eget spill med oss».

I 1981 utga hun diktsamlingen Alfabet. Den har en struktur som baserer seg på en tallrekke av den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci (11701250). Fibonaccis tallrekke er en formel hvor hvert nye tall utgjør summen av de to foregående: 1–2–3–5–8–13–21–34 og så videre. Christensen anvendte denne formelen på alfabetet, og skrev et dikt til hver bokstav – med én linje i diktet om a, to linjer i diktet om b, tre på c, fem på d, åtte på e, osv. Hun stopper ved bokstaven n, som er midtveis i alfabetet, og som er et bokstav som kan ses som et uttrykk for det matematiske begrepet "n'te gang" – det uendelige.

Alfabet er i Norge innlemmet i kåringen Århundrets Bibliotek som omfatter de hundre beste bøker fra 1900-tallet.

Sommerfugledalen fra 1991 utforsket gjennom sonettestrukturen livet og dødelighetens skrøpelighet, og endte med en form for omdannelse.

Christensen har også skrevet verker for barn, skuespill, hørespill og en lang rekke essays. De vesentligste ble samlet i hennes bok Hemmelighedstilstanden i 2000.

Christensens verker har blitt oversatt til en rekke språk.

Bibliografi rediger

  • Lys (dikt), 1962
  • Græs (dikt), 1963
  • Evighedsmaskinen (roman), 1964
  • Spejltigeren (radiospill), radiopremiere 1966
  • Azorno (roman), 1967
  • Klædt på til at overleve (radiospill), radiopremiere 1967
  • Det (dikt), 1969
  • Et uhørt spil (radiospill), radiopremiere 1969
  • Intriganterne (skuespill), 1972
  • Masser af sne til de trængende får (radiospill), radiopremiere 1973
  • En aften på Kgs. Nytorv (radiospill), radiopremiere 1975
  • Det malede værelse (roman), 1976
  • Brev i april (dikt), 1979
  • Alfabet (dikt), 1981
  • Den store ukendte rejse (barnebok), 1981
  • Del af labyrinten (essays), 1982
  • En vinteraften i Ufa (skuespill), 1987
  • Digt om døden (dikt), 1989
  • Mikkel og hele menageriet (barnebok), 1990
  • Sommerfugledalen (dikt), 1991
  • Hemmelighedstilstanden (essays), 2000
  • Som var mit sind lidt græs der blev fortalt, 2017
  • Verden ønsker at se sig selv (diktprosautkast), 2018

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Årstall Pris Verk
2006 Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat
2004 Tomas Tranströmerprisen
2002 Johannes Ewald Legatet
2001 The America Award
1998 Victor B. Andersens Hæderslegat
1996 Holger Drachmann-legatet[10]
1995 Den europeiske poesiprisen
1994 Svenska Akademiens nordiske pris
Dansk Litteraturpris for Kvinner
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur
1993 Leo Estvads Legat
1991 Otto Rungs Forfatterlegat
1990 Drassows Legat
1987 Holberg-medaljen
1983 Søren Gyldendal-prisen
1983 Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
1982 Morten Nielsens Mindelegat
1978 Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat
1973 Emil Aarestrup-medaljen
1971 Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat
1969 De Gyldne Laurbær
1970 Otto Benzons Forfatterlegat
1969 Kritikerprisen (dansk) Det (dikt)
1962 Gyldendals boklegat

Christensen har mottatt andre utmerkelser, som medlemskap i Det Danske Akademi, i l’Académie Européenne de Poésie og i det tyske Akademie der Künste i Berlin.

Sommerfugledalen er tatt opp i den danske kulturkanonen.[11]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Inger-Christensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 15265[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120150523; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120150523.
  7. ^ www.boghandlerklubben.dk, besøkt 9. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.litteraturpriser.dk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ DRACHMANNLEGATET hos skagenskunstmuseer
  11. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Sommerfugledalen» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 130–131. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker rediger