Industrivern
Industrivern er bedrifters egen beredskap som raskt kan settes inn i førsteinnsats mot uønskede hendelser på den enkelte bedrift. Industrivern er et lovpålagt krav om egenbeskyttelse, i sivilbeskyttelsesloven § 23. Industrivernet skal raskt kunne håndtere branntilløp, personskader og lekkasjer av gass og farlige kjemikalier alene inntil nød- og beredskapsetatene er på plass og så i samarbeid med disse.[1]
Organisering rediger
Industriverntiltak er organisert under Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), som fører tilsyn med industrivernpliktige virksomheter.
Industrivern består av lokalkjente ansatte, trent og utstyrt for å håndtere aktuelle hendelser på egen arbeidsplass, som branntilløp, personskader, lekkasjer av gass og farlige kjemikalier. Det stilles krav til kunnskap og erfaring på de ulike fagområdene.
Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser krever forsterket industrivern[2]. I praksis vil dette bety egen stab og for eksempel egne sanitets-, orden og sikrings- og brannvern/røykdykker-lag.
Statistikk rediger
- Det ble rapportert om 1 361 innsatser av industrivern lokalt i 2022, der 75% av innsatsene var konsekvensreduserende.[3]
- Det finnes rundt 1 200 virksomheter som har etablert industrivern.
- Det er over 17 000 innsatspersoner fordelt på industrivern over hele landet (per 2023).
Bistandsplikt rediger
Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene[4].
Historie rediger
30. september 1938 sendte tilbød Norges Industriforbund organisasjonsmessig bistand til bedriftenes egenbeskyttelse. Organisasjonen Industrivernet ble opprettet i 1948, og skiftet i 1997 navn til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.[6]
Industrivernets oppgaver var å organisere og kontrollere egenbeskyttelse av liv, helse og materielle verdier ved norske industribedrifter. Fra 1953 var disse funksjonene hjemlet i sivilforsvarsloven, hvor industrivernpliktige bedrifter ble pålagt å organisere, utstyre, lære opp og øve et industrivern. Funksjonen industrivern er etter dette definert som en del av Norges totalforsvar.
I 1997 ble Industrivernet slått sammen med Næringslivets Sikkerhetsråd til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon[7].
-
Fra en brannøvelse organisert av Industrivernet 1953. -
Fra en øvelse organisert av Industrivernet 1953. Hjelmene, av tysk Stahlhelm-modell, er merket med «Industrivern». -
Fra en øvelse organisert av Industrivernet 1953.
Referanser rediger
- ^ «Om NSO». Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Besøkt 28. juni 2023.
- ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-20-1434/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
- ^ Karoline Kathrine Åbyholm (17. februar 2023). «1361 industrivern-innsatser i fjor». Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Besøkt 28. juni 2023.
- ^ «Forskrift om industrivern - Kapittel 2. Industrivern – grunnleggende krav - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ «Norske hjelmer». Arkivert fra originalen 12. november 2017. Besøkt 6. august 2017.
- ^ «Om NSO». Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Besøkt 28. juni 2023.
- ^ «Om NSO». Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Besøkt 3. mars 2022.
Eksterne lenker rediger
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Industrivernet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Industrivern på Facebook
