Ignaz Sichelbarth

Ignaz Sichelbart eller Sickelbart, Sickelpart, kinesisk. 艾启蒙|, 艾啓蒙, i Qǐměng (født 26. september 1708 i Neudek i det som i dag er Tsjekkia, død 6. oktober 1780 i Beijing i Kina) var en tysk-bøhmisk jesuitt og Kinamisjonær. Han ble direktør for det keiserlige malerakademi i Beijing.

Ignaz Sichelbarth
Født26. sep. 1708[1][2]Rediger på Wikidata
Nejdek[1]Rediger på Wikidata
Død6. okt. 1780[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
BeijingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler[1][3], misjonær[1]Rediger på Wikidata

Et av bladene i p. Sichelbarts serie ti fine hunder (1755-1758)
On reçoit la soumission de l'Ili tegnet av Ignatius Sichelbart og gravert av Benoît-Louis Prévost, 1769

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ignaz Sichelbarth var det tredje av seks barn av maleren og skatteoppkreveren Thadaeus Sichelbarth, som formodentlig arbeidet for greven Jacob Czernin von Chudenitz (1682-1712) som var hersker over blant annet Neudek.[4] Om hans mor eller hans oppvekst vites intet.

JesuittRediger

Etter sitt novisiat i Brünn og teologistudium i Olmütz ble han utvalgt av jesuittordenens leder, pater Franz Retz til Kinamisjonen. I et brev av 30. august 1838 skrev han at det var spesielt hans ferdigheter som maler som gjorde ham egnet for misjonen; dette var noe som ville komme til nytte i Kina.

KinamisjonærRediger

Han ble utsendt etter studiene i 1745. Etter en stormfull sjøreise kam han frem til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[5]

Så dro han nordover. Ved Qing-hoffet i Beijing var han tillike med sine ordensbrødre patrene Giuseppe Castiglione og Jean-Denis Attiret for det meste virksom som maler. Jesuittene gjorde vestlig malerkunst kjent i Kina. Men de kombinerte europeiske særmerker som sentralperspektiv og chiaroscuroteknikk med den tradisjonelle kinesiske malerkunst og utviklet slik en helt egenartet stil – kinesisk jesuittstil. I fellesskap skapte de den berømte syklus Qianlong-keiserens ti seierrike felttog, som ble gjort til kobberstikk i Paris rundt 1770 for derfra å returneres til det kinesiske keiserhoff.

Etter patrene Castigliones og Attirets død ble pater Sichelbarth i 1768 direktør for Det keiserlige malerakademi og til keiser Qianlongs hoffmaler. I 1778 ble han innlemmet i mandarinenes rekker.

Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 51935, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, oppført som Ignatius Sichelbart, Benezit-ID B00169051, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sichelbart, Ignaz (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://ausstellungen.bibliothek.htwg-konstanz.de/sichelbarth/Ignaz-Sichelbarth.pdf
  5. ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260

LitteraturRediger

  • Rudolf Grulich: Der Beitrag der böhmischen Länder zur Weltmission des 17. und 18. Jahrhunderts, 1981 ISBN 3-921344-10-7
  • Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971)

Se ogsåRediger