Ignatius Gabriel I
Ignatius (Ignace) Gabriel I Tappouni (født Abdul-Ahad Dawood Tappouni, døpt Leo Gabriel, tilføyde Dominique ved prestevielsen; født 3. november 1879 i Mosul i Mesopotamia i Det ottomanske rike, nå i Irak, død 29. januar 1968 i Beirut i Libanon) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var syrisk-katolsk patriark av Antiokia 1929–1968 (tok navnet Ignatius Gabriel), og residerte i Beirut. Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
| Ignatius Gabriel I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1879[1][2] Mosul | ||
| Død | 29. jan. 1968[2] (88 år) Beirut | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1902–), katolsk biskop (1913–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Irak | ||
| Gravlagt | Libanon | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Han studerte ved det syro-kaldeiske seminar drevet av dominikanerordenen i Mosul, og ble presteviet den 3. november 1902.
Han tok da navnet Dominikus. Etter å ha undervist ved seminaret til 1908, ble Tappouni sekretær ved den apostoliske delegasjon til Mesopotamia.
Biskop, apostolisk vikar av Mardin rediger
Leo Gabriel Dominique Tappouni ble den 12. desember 1912 utnevnt til apostolisk vikar for de syrisk-katolske av Mardin, og til titulærbiskop. Han ble bispeviet den 19. januar 1913 av patriark Ignatius Ephrem II Rahmani. Ved bispevielsen tok han navnet Theophile Gabriel.
Han ble vitne til mange grusomheter mot sitt folk under det armenske og assyriske folkemordet forøvet av osmanerne, og kjempet for å berge sin hjord. Msgr. Maloyan, erkebiskop av Mardin for de armenske katolikker, betrodde ham også omsorgen for de overlevende fra hans eget kjære armenske samfunn bare noen få dager før han ble arrestert av osmanske soldater og så led martyrdøden den 11. juni 1915, som en av 417 kristne av mange trosretninger den dagen, inkludert den milde kapusinermisjonæren Leonard Melki fra Baabdath i Libanon.
Han vle også fengslet av de osmanske myndigheter i Aleppo under deres orkestrerte kampanje for å eliminere kristne. Forhandlinger for hans løslatelse ble gjort av mange ledende skikkelser, blant dem keiseren av Østerrike.
Erkebiskop av Aleppo rediger
Etter sin løslatelse ble han etterhvert den 24. september 1921 utnevnt til erkebiskop av Aleppo.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal i 1935 av pave Pius XI, med Santi XII Apostoli som tittelkirke. An var den andre østkirkelige katolske patriark siden 1895 som ble elevert til kardinals rang. Den forrige var erkebiskop Sylvester Sembratovytsj fra den ukrainske gresk-katolske kirke, som ble kreert av pave Leo XIII den 29. november 1895.
Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.
Han var også deltaker på Andre Vatikankonsil. Under diskusjonene rundt erklæringen mot antisemittismen beskrev patriark Ignatius Gabriel I Tappouni dokumentet som uheldig, ettesom en anerkjennelse av Staten Israel fra Vatikanets side ville gjøre de muslimske ledere i Midtøsten rasende.
Han døde i Beirut i Libanon i en alder av 88 år, og ble begravet ved det syrisk-katolske klosterer i al-Charfeh i Daraoun i Libanon.
Episkopalegenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Patriark Ignace Antoine (Jules) Samhiri (1801-1864) *bispeviet i 1826 av den jakobittiske patriark Georges Sayar
- Patriark Ignace George Chelhot (Scelhot) (1818-1891) *1862
- Patriark Ignace Denis Ephrem Rahmani (Rahamani) (1848-1929) *1887
- Patriark kardinal Ignace Gabriel I (Théophile) Tappouni (1879-1968) *1913[3]
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, oppført som Ignaz Kardinal Tappouni, Munzinger IBA 00000005956, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Gabriel Tappouni, BNF-ID 166869478[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org tappouni, lest 18. mars 2022
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Ignace Ephrem II Rahmani |
Syrisk-katolsk patriark av Antiokia |
Etterfølger: Ignace Antoun II Hayek |