Icesave-avtalen var en avtale mellom regjeringene i Nederland, Storbritannia og Island om at Island skulle ta opp et lån på 3,88 milliarder euro for å tilbakebetale innskyteres sparepenger i den islandske nettbanken Icesave. Icesave, som ble opprettet av den islandske Landsbanki, hadde tilbudt gunstig rente og fått mange nederlandske og britiske innskytere. Disse tapte innskuddene sine da bankvesenet på Island gikk overende under finanskrisa høsten 2008.

Fra en demonstrasjon i forbindelse med folkeavstemningen om Icesave-avtalen 6. mars 2010

Styresmaktene i Nederland og Storbritannia forlangte at den islandske staten skulle dekke alle tapene til de utenlandske innskyterne etter at bankvesenet på Island gikk overende. For å imøtekomme dette inngikk regjeringen på Island en avtale om å låne 3,88 milliarder euro.

Avtalen ble i første omgang forkastet av Alltinget i august 2009, men 30. desember 2009 vedtok Alltinget med 33 mot 30 stemmer å godta avtalen. Imidlertid nektet presidenten å sanksjonere lovvedtaket og krevde at det i stedet ble folkeavstemning.

Folkeavstemning rediger

Folkeavstemningen om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars. Statsminister Johanna Sigurdardottir oppfordret folk til å boikotte denne, som hun kalte både meningsløs, trist og bortkastet. Ved valget sa et stor flertall av de stemmeberettigede islendingene nei til Icesave-avtalen:

Avstemning om lov nr. 1/2010 skal tre i kraft“
Valgområde ja % nei % blank % ugyldig % tilsammen valgdeltakelse (%)
Reykjavík norður 561 2,1 23.548 91,3 1.546 6,0 126 0,5 25.781 58,6
Reykjavík suður 607 2,2 25.123 92,0 1.456 5,3 115 0,4 27.301 62,0
Suðvesturkjördæmi 507 1,3 36.873 94,6 1.504 3,9 110 0,3 38.994 65,7
Norðvesturkjördæmi 295 2,2 12.573 91,7 660 4,9 33 0,2 13.561 63,6
Norðausturkjördæmi 329 1,9 15.667 92,4 899 5,3 52 0,3 16.947 59,3
Suðurkjördæmi 300 1,4 20.613 95,2 679 3,1 55 0,3 21.647 66,2
Tilsammen 2.599 1,8 134.397 93,2 6.744 4,7 491 0,3 144.231 62,7

Kilder rediger