Åpne hovedmenyen

«I denne glade juletid (Originaltittel «I denne søde Jule-Tiid») er en opprinnelig dansk julesang, skrevet av H.A. Brorson i 1732.

Brorson er i Danmark regnet som «julens salmedigter», og denne salmen er av mange regnet som den fremste av hans salmer.

I salmebøkeneRediger

Sangen var med i den første salmesamlingen som Brorson gav ut, Nogle Jule-Psalmer (Gud til Ære og Christne-Siæle, i sær sin elskelige Meenighed til Opmuntring Til den forestaaende Glædelige Jule-Fest Eenfoldig og i Hast sammenskrevne av H.A.B.) (1732). Førsteutgaven hadde seks vers. Til samlingen Troens rare Klenodie (1739) ble det skrevet et syvende vers til salmen.

Denne julesangen var med syv vers med i Guldbergs salmebok, og den har siden vært med i alle autoriserte hovedsalmebøker i Den norske kirke, bortsett fra Evangelisk-christelig Psalmebog. Elias Blix oversatte salmen til nynorsk til andre heftet av Nokre Salmar, som kom ut i 1870. Teksten ble noe endret i senere utgaver.

I Norsk Salmebok er salmen trykt med seks vers i bokmålsoversettelse; her er det femte verset til Brorson utelatt. Førstelinjen lyder her «I denne glade juletid».

TekstenRediger

Teksten er skrevet over Luk. 2,14: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»[1] Med utgangspunkt i den pietistiske kristendommen som Brorson forkynte, handler sangen om hvorfor og hvordan vi feirer at Jesus er født.

«vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.»

Mens «Her kommer dine arme små» er en salme for barna, er dette en salme for de voksne. Den retter seg mest mot dem som har opplevd livet:

«Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge.»

Dette verset kan en forstå ut fra Brorsons egen livssituasjon: Salmen er skrevet det året hans mor døde, og på samme tid ble hans eldste sønn sinnssyk. Men selv om salmen har dette alvorlige verset, framstår den som en festtsalme:

«Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?»

MelodienRediger

 
Salmen til en forenklet melodi, notert i siffernoteskrift etter J.A. Lindeman 1835

Brorson oppgir som melodireferanse den kjente julesangen «Et lidet barn så lystelig», en tone med opprinnelse i middelalderen. Tonen finnes i mange varianter i norske folketoner, i 3/4-, 4/4-, 5/4- eller 6/4-takt.

I Norsk Salmebok står salmen til en noe omarbeidet melodivariant fra Wittenberg (1529).

Innspillinger (i utvalg)Rediger

  • Erling Krogh og hans to småpiker Inger Marie og Grethe med orkester. Innspilt i Oslo 18. august 1931. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3835 og His Master's Voice A.L. 2162.
  • Ragnvald Ilen med strykekvintett. Innspilt i oktober 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon[2] B 41156[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Luk. 2.14 Arkivert 28. januar 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ Det het Parlophon på den tiden
  3. ^ Ragnvald Ilen med strykekvintett: I denne søte juletid (Parlophon B 41156, 78-plate)

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger