I Am…I Said
«I Am...I Said» er en sang som ble skrevet, og innspilt av Neil Diamond.
I Am...I Said | |||
---|---|---|---|
Format | Singel | ||
Artist, band | Neil Diamond | ||
Utgitt | 1971 | ||
Innspilt | 1971 | ||
Sjanger | Pop/rock | ||
Lengde | 3:32 | ||
Plateselskap | Uni Records | ||
Låtskriver(e) | Neil Diamond |
Den ble utgitt som singel i mars 1971,[1] og den var ganske suksessfull, den steg først langsomt på de amerikanske hitlistene, for deretter hurtigere til den nådde en fjerdeplass 4 i mai 1971.[2][3] Den nådde tilsvarende plasseringer i Europa.[4]
Diamond brukte fire måneder på å skrive sangen.[3] Den ansees som en av hans mest sentrale sanger og handler om å føle seg fortapt mellom to verdener og ikke lenger høre hjemme noe sted::
- Well, I'm New York City born and raised
- But nowadays, I'm lost between two shores
- L.A.'s fine, but it ain't home —
- New York's home but it ain't mine no more ...
Versene innledes lavmælt og dypt og er i mellomrommet mellom sang og en mer resitativ form, med tilsvarende lavmælt arrangement. I refrenget derimot er vokalen langt sterkere og arrangementet kraftigere, mens teksten gir uttrykk for samme usikkerhet:
- I am, I cried!
- I am, said I.
- And I am lost, and I can't even say why ...
«I Am...I Said» ble senere tatt med på albumet Stones fra november samme år. Singelversjonen innleder albumet, mens en annen versjon avslutter ette.[5]
Sangen høstet også gode kritikker, hvor Rolling Stone omtalte teksten som fremragende («excellent»)i en anmeldelse fra 1972,[5] mens The New Yorker brukte sangen til å eksemplifisere den skjulte underteksten i Diamonds tekster i en tilbakeskuende artikkel fra 2006.[6] I en profilartikkel i The Daily Telegraph fra 2008 beskrives sangen som å uttrykke «en rasende, eksistensiell angst»[7] og Allmusic kaller den «et lidenskapelig uttrykk for følelsesmessig uro ... i stor grad i samsvar med den bekjennende stilen som sanger ble skrevet i på den tiden».[1]
Sangen ga Diamond sin første Grammy Awards-nominasjon for beste mannlige popvokalist.[1]
«I Am...I Said» er senere inkludert i samlealbum og album med liveinnspillinger.
Andres bruk av sangenRediger
Sangen ble brukt av Brooke White i den syvende sesongen av American Idol i dens Neil Diamond-uke,[8] hvor hun endret teksten ved å bytte ut New York City med sin hjemstat Arizona.[8]
Den er utgitt i en rekke utenlandske, oversatte versjoner, blant annet til italiensk: «La casa degli angeli» («Englenes hus») med Caterina Caselli fra 1971.[9] og til nederlandsk med Jan Rot fra 2008.
Det amerikanske post-hardcore-bandet Killdozer laget en coverversjon av sangen på albumet Twelve Point Buck fra 1989.
I Norge ble det laget en innspilling i 1971 med Stein Ingebrigtsen som ble tatt med på albumet Treff 2 fra Treff-serien, men der under navnet «I Am I Said».
ReferanserRediger
- ^ a b c William Ruhlmann. «Neil Diamond: Biography». Allmusic. Besøkt 6. mars 2011.
- ^ Whitburn, Joel (1983). The Billboard Book of Top 40 Hits: 1955 to present. Billboard Publications. ISBN 0-8230-7511-7. side 88.
- ^ a b Jackson, Laura (2005). Neil Diamond: His Life, His Music, His Passion. ECW Press. ISBN 1550227076. sidene 80–81.
- ^ «Neil Diamond search results». everyHit.com. Arkivert fra originalen 12. oktober 2008. Besøkt 6. mars 2011.
- ^ a b Paul Gambaccini (20. januar 1972). «Neil Diamond: Stones». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 1. oktober 2007. Besøkt 30. april 2008.
- ^ Sasha Frere-Jones (16. januar 2006). «Hello, Again». The New Yorker. Besøkt 6. mars 2011.
- ^ Neil McCormick (5. mars 2008). «Neil Diamond: the hurt, the dirt, the shirts». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 4. oktober 2008. Besøkt 6. mars 2011.
- ^ a b Joanna Weiss (29. april 2008). «'Idol:' Loose Diamonds». The Boston Globe. Besøkt 6. mars 2011.
- ^ Augusta Grignano. «Caterina Caselli» (italiensk). La voce delle donne. Arkivert fra originalen 17. desember 2007. Besøkt 6. mars 2011.