ISBN
Internasjonalt standardboknummer (ISBN) er et ofte brukt system for identifisering av bøker og er beregnet for kommersiell bruk. I ISBN-systemet har hver boktittel en egen unik ISBN-kode for hver variasjon eller utgave av boken. ISBN-systemet ble skapt i Storbritannia i 1966 og ble en internasjonal standard (ISO 2108) i 1970. ISBN-koden besto da av ni sifre og ett kontrollsiffer og kalles også for ISBN-10.
Norge tok i bruk ISBN i 1971.[1]
Flere medietyper rediger
ISBN kan brukes til publikasjoner uavhengig av fysisk format. Det betyr at det også benyttes til lydbøker og visse typer DVD og internettdokumenter. Nummeret er frivillig, men distributører og bokhandlere vil som regel kreve at publikasjonen har ISBN. ISBN kan brukes selv om publikasjonen ikke utgis med salg for øye. Det er heller ikke noe krav om at forlaget skal være offisielt registrert.
Tilsvarende identifikatorer: Internasjonalt standard periodikanummer (ISSN), er brukt for periodiske publikasjoner slik som magasiner og tidsskrifter, og International Standard Music Number (ISMN), er brukt for musikktrykk og noter (ikke lydopptak).
Tretten siffer rediger
Som en tilpasning til EAN-systemets trettensiffers kode for merking av varer fikk ISBN fra og med 1. januar 2007[2] et tresifret prefiks (978 eller 979). ISBN-koden fikk nå tolv sifre og ett kontrollsiffer (ISBN-13) på samme måte som EAN 13. Nummeret etter prefiks er delt opp i fire siffergrupper:
- Lands- eller gruppenummer (for eksempel 82 for Norge, 0 eller 1 for engelskspråklige land (Storbritannia, USA, Canada, Australia, ...), 2 for franskspråklige land (Frankrike, Canada, ...), 3 for tyskspråklige land (Tyskland, Østerrike, Sveits, ...)).[3]
- Utgivernummer/forlagsnummer. Store forlag har vanligvis utgivernummer med få siffer, noe som gir rom for mange tittelnummer. Små forlag har lange utgivernummer, og bare rom for 10 eller 100 tittelnummer.
- Tittelnummer eller produksjonsnummer; unikt for hver ny utgave av en bok. (Ikke for nye opplag).
- Kontrollsiffer som bestemmer om foregående sifre er riktig sammensatt. Dette er regnet ut som en veid sum av de andre sifrene. 10- og 13-siffers ISBN benytter forskjellig vekttall for sifrene og ISBN-10 regnes mod 11. Kontrollsifferet for ISBN-10 kan anta verdier fra 0 til 9 samt X, mens for ISBN-13 er kontrollsifferet i området fra 0 til 9.
Siffergruppene er adskilt med bindestrek eller mellomrom. Dette er strengt tatt ikke nødvendig fordi siffergruppene er laget med innledningstegn på en slik måte at ingen koder begynner på samme måte. Gruppene har ingen fast størrelse. På samme som at land/språk med stor bokproduksjon får kortere lands-/gruppenummer enn de med liten produksjon, vil også store forlag få kortere utgivernummer.
Et ISBN med 10 sifre kan konverteres til et ISBN med 13 sifre. Det får da 978 som prefiks, ni sifre fra det gamle nummeret og et nytt kontrollsiffer.
Referanser rediger
- ^ ISBN Norge; Nasjonalbiblioteket
- ^ Frequently Asked Questions about the new ISBN standard Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Liste over gruppenummer Arkivert 22. juli 2009 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker rediger
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) ISBN – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ISBN-kontoret i Norge
- ISO 2108:2005 på www.iso.org
- ISO 2108:2005 på Standard Norge
