Hvetebrødsdager er perioden rett etter bryllupet, da de nygifte tradisjonelt skal ha tid til seg selv, «og legge grunnen til hverdagens samliv.»[1]

Noen steder er det tradisjon for å dekorerer de nygiftes bil.

Det norske uttrykket hvetebrødsdager forekommer også på dansk, og henspiller på en tid med søtt, fint brød - i motsetning til hverdagens grovbrød og rugbrød. Det engelske navnet honeymoon betyr «honningmåned»,[2], og henspiller på samme måte til noe søtt. Første gang ordet hony moone ble brukt i engelsk var i 1546.[3][4][5] På svensk kalles perioden smekmånad, av ordet «smek», kjærtegn.[6]

I eldre skikk og bruk-bøker peker man på at de nygifte ikke har selskapelige forpliktelser i denne tiden, og at man skal være varsom med å komme på uventet besøk.[1]

Bryllupsreise rediger

I vestlig kultur oppstod skikken med bryllupsreise tidlig på 1800-tallet, først i Storbritannia, hvor nygifte fra overklassen ville ta en "bridal tour", noen ganger sammen med nære venner eller familie for å besøke familie som ikke hadde kunnet komme til bryllupet.[7] Denne praksisen spredte seg snart over hele det europeiske kontinent og ble kjent som "voyage à la façon anglaise" (reise i engelsk stil). I Frankrike ble det vanlig fra 1820-tallet.

Bryllupsreise i moderne forstand (i.e. ren ferie-reise som de nygifte tok) ble vanlig under Belle Époque,[8] som starten på masseturisme. De mest populære destinasjonene for bryllupsreiser var den gang den Franske riviera og Italia, spesielt byene langs kysten, Capri og romantiske byer som Roma, Verona eller Venezia.

Referanser rediger

  1. ^ a b Skikk og bruk. Oslo: Cappelen. 1960. s. 548. 
  2. ^ Berulfsen, Bjarne (1906-1970) (1967). Gyldendals fremmedordbok. Oslo: Gyldendal. s. 119. 
  3. ^ «honeymoon». Online Etymology Dictionary. Besøkt 3. august 2010. 
  4. ^ «Etymology of Honeymoon». The End of Journeys. Arkivert fra originalen 30. april 2017. Besøkt 3. august 2010. 
  5. ^ «Honeymoon». World Wide Words. Besøkt 3. august 2010. 
  6. ^ Smekmånad; i Svenska Akademiens ordbok
  7. ^ Ginger Strand (januar 2008). «Selling Sex in Honeymoon Heaven». The Believer. 
  8. ^ Sylvain Venayre (juni 2007). «Le Temps du voyage noces». L’Histoire (321): 57. 

Eksterne lenker rediger