Hvepsen var et vittighetsblad i Norge utgitt i perioden 1905 til 1927. Hvepsen ble etablert som en reaksjon mot at de fleste andre vittighetsblader som i varierende grad var konservative og negativt innstilt til den framvoksende arbeiderbevegelsen.

Vepsen, sommeren 1914.

Hvepsen var knyttet til arbeiderbevegelsen i hele sin levetid, og selv om bladet har tydelig sosialdemokratisk kunne det også være kritisk til den bevegelsen bladet var en del av, deriblant nye politiske retninger som den Norges Kommunistiske Parti representerte. Men hovedskytset ble rettet mot det borgerlige samfunnet og dets representanter som politikere og øvrig øvrighet.

Initiativet til utgivelsen av bladet kom fra fagbevegelsen og Arbeiderpartiet i Kristiania. Første redaktør var Hans Østerholt som også var kasserer i Jern- og metallarbeiderforbundet. Flere tegnere var knyttet til bladet, en av de mest kjente var Jens R. Nilssen. En annen sentral medarbeider var Johan Falkberget.

I 12 profiler fra Holla og Lunde utgitt av Lunde antikvariat i 1995, der blant annet Østerholt beskrives, skriver forfatter Gerhard Hedlund: «Hvepsen var ment som et bidrag i samfunnsdebatten. Den stakk. Fortrinnsvis mot den ikke-sosialistiske delen av samfunnet».

Hvepsen ble svært populært og ble større enn sine borgerlige konkurrenter. Etter partisplittelsen i 1921 ble Hvepsen med over til det nyetablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og flyttet blant annet ut av lokalene i Folkets Hus i Oslo. Det nystartede Rebell var et forsøk fra partiet og fagbevegelsen på å erstatte Hvepsen, men det lyktes ikke og bladet gikk raskt inn. I 1927 gikk Hvepsen inn og forlagsrettighetene ble overlatt til Arbeidermagasinet, senere Magasinet for Alle.

Autoritetsdata